Samfunnsfag

Industrialisering 

I 1850 var fremdeles de norske byene knøttsmå sammenliknet med dagens byer. Den industrielle revolusjon i siste halvdel av 1800-tallet skapte store endringer i byene. På Østlandet vokste det nå frem alt fra tekstilindustri til papirindustri og mekaniske verksteder. Langs kysten i resten av landet dukket det opp industri som drev med fiskeforedling, for eksempel hermetisering av fisk, og skipsbygging. Mange mennesker pakket sakene sine og flyttet fra landsbygda til byer og tettsteder for å arbeide i den nye industrien. Både byer og tettsteder vokste.

1800-tallets fabrikker lå ved mindre elver og utnyttet det rennende vannet direkte til å drive maskiner. Fra begynnelsen av 1900-tallet tok man i bruk elektrisitet i industrien. Gigantiske vannkraftverk som produserte elektrisk energi ble bygget i de store norske elvene og innsjøene rundt om i hele landet. Nye typer industri som produserte metaller og ulike kjemiske stoffer dukket opp og krevde enorme mengder elektrisk energi. Den nye industrien ble ofte bygget ved små tettsteder nær de store vannkraftverkene. De små stedene vokste ofte frem til små byer bygget opp rundt industrien.

Transport

Ny teknologi påvirket også mulighetene til å frakte varer og reise. Dampskip erstattet gradvis seilskipene til havs og toget tok over for hesten på mange strekninger. Oppfinnelsen av telegrafen og telefonen gjorde det også etter hvert mulig å kommunisere raskt over lange avstander. På starten av 1900-tallet ble også sykkelen utbredt, og den ble viktig for å komme seg fram både i byer og lengre ut på bygda.

Foruresning

Industrialiseringen og byene og tettstedenes vekst førte til mye forurensing. Fabrikker og annen industri slapp skadelige stoffer rett ut av fabrikkpipene eller lot de sive ut i elva eller fjorden. Alle var nok ikke like glade for denne utviklingen, men noen større motstand mot forurensning og naturødeleggelser kom ikke før etter 1950.Forurensing
‍

Steinalder til  middelalder

Menneskene som først kom til Norge etter istiden levde av jakt, fangst og spiselige vekster. De fleste bodde ikke bare på ett sted, men hadde flere boplasser og flyttet rundt i landskapet etter der hvor det til enhver tid var mat å finne. På boplassene bygget de ofte små hus som liknet gammer. Her brant de bål for å holde varmen og lage mat. Når de var ferdige med å spise kastet de matrestene i en søppelhaug rett utenfor huset.

Steinaldermenneskene var få, bodde spredt og levde av det de kunne finne og fange. De påvirket derfor naturen de levde i lite. Dette er en viktig grunn til at vi heller ikke finner mange rester etter steinaldermenneskene. Noe av det vi finner er redskapene de laget av stein. Dette har gitt navn til perioden, steinalderen.

Jern og jordbruk

Da jordbruket spredte seg i Norge for rundt 4000 år siden, begynte folk å bo ett sted året rundt. De bygde hus av tre, stein og torv. Maten laget de på bål inne i huset, og røyken fra bålet slapp ut gjennom en åpning i taket. Et par tusen år senere kom de første landsbyene, med flere hus samlet på ett sted. Samtidig begynte man å utvinne jern og fremstille jernredskaper. Nye jernredskaper bidro til at nye områder ble dyrket opp og befolkningen vokste. Jordbruket og befolkningsveksten påvirket naturen. Skog ble hogd ned for å bygge hus, dyrke jorden og la husdyrene beite.

Vikingtid og middelalder

I vikingtiden (800-1050 e.Kr) begynte folk å bygge større og bedre båter. Dette førte til mer handel og kontakt med andre land. Steder hvor det foregikk handel utviklet seg til tettsteder og byer. Den første norske byen, Kaupang, ble til i vikingtiden.

I middelalderen (1050 til 1500 e.Kr) vokste byer som Bergen, Nidaros og Oslo frem. Byene ble sentrum for handel, håndverk og religion. Dette førte til en ny måte å leve på. I stedet for å produsere mat selv, kjøpte eller byttet mange det de trengte i byen. Selv om byene vokste, levde under 5% av den norske befolkningen i byer i middelalderen.

‍

I denne oppgaven skal du utforske interesser og maktforhold i byutvikling. Analyser ulike gruppers argumenter, som utbyggere, eiere, og ungdom, om hvordan et sentralt område bør utvikles. Reflekter over deres evne til å påvirke politikk og samfunn. Under finner du en liste over grupper som kan ha interesser i hvordan et område i en by eller tettsted utvikles:

‍

1. Hvordan tror du de ulike gruppene vil at området dere studerer skal utvikles? Bruk stikkord for å beskrive meningene deres og forklar hvordan dere tror de begrunner synspunktene sine.

‍

2. Ranger disse gruppene etter hvem dere tror har mest makt til å påvirke politikerne i kommunen. Begrunn rangeringen.

‍

3. Hvilke av disse gruppene tror du politikerne er mest og minst opptatte av å ta hensyn til. Lag en rangering. Begrunn svaret.

‍

‍

Bønder og fiskere.

I hele perioden fra 1500 til 1850 var de aller fleste i Norge fremdeles bønder som dyrket jorda og hadde husdyr. Mange bønder skaffet seg ekstra inntekter ved å fiske, jakte, hogge skog eller drive med transport av disse varene. Noen begynte også å arbeide med å hente ut metaller som kobber og jern i gruvene som nå dukket opp i Norge. Salget av fisk, tømmer og metaller til utlandet økte, og disse ble Norges viktigste eksportvarer.
‍

Vannsag og piper. 

Ny teknologi var en viktig årsak til at både handelen med tømmer, fisk og metaller økte i perioden. For eksempel var oppfinnelsen av en vannsag, som kunne drives av vann, viktig for produksjonen av tømmer. Vannsagen førte til at det ble enklere å skjære bord, noe som bidro til enda mer handel med trevarer. Ny teknologi påvirket også folks hverdagsliv. På 1600- og 1700-tallet begynte man også å bygge piper og fyre i en peis i stedet for å la røyken fra et bål slippe ut i en åpning i taket. Etter hvert som jernproduksjonen økte, ble også vedovner av jern utbredt. Pipa og vedovn gjorde det lettere å varme opp, og folk slapp å puste inn røyken fra bålet

Skogene hugges

Før 1500-tallet hadde menneskene dyrket opp og endret naturen nær hvor de bodde, og mye av Norges skoger var fortsatt lite påvirket av mennesker. Fra 1500-tallet førte både økt tømmersalg og brenning av ved i gruvedriften til at stadig nye områder ble hugget. Dette fortsatte frem til 1900-tallet, påvirket antakelig både dyre- og planteliv negativt.

‍

‍