Samfunnsfag

I samfunnsfag skal vi jobbe med bærekraftig utvikling, miljø og nærmiljø. I tillegg skal vi se på Norges historie, Oslos historie og utviklingen fra et jordbrukssamfunn, til industrialisering og urbanisering. Vi skal se på hva som utgjør et godt samfunn, slik at de som bor der har gode og bærekraftige levekår.

Industrialiseringen i Norge har skapt økonomisk vekst for enkeltmennesker og for samfunn, og gjort at flere har kommet i arbeid. Det er også mye takket være industrialiseringen at vi kan ha den høye levestandarden som vi har i Norge i dag. Samtidig har industrialiseringen vært negativt for klimaet, og urbaniseringen har gjort at vi må bygge ut tettere i byer - steder hvor det tidligere har vært grøntområder. Utbygging og produksjon har gått på bekostning av lufta vår, artsmangfoldet, trivsel og økosystemer. For å forstå verdien av byens grønne lunge, må det altså settes i sammenhengen med byens historiske utvikling.

‍

Jørn Eriksson, CC BY 2.0

Som del av arbeidet skal dere utarbeide en plan, en skisse og modell av en park på Gransjordet. I oppgaven, og samfunnsfaglige kompetanser, blir det da særlig viktig å trekke frem hva som er viktig for å få et godt samfunn og godt nærmiljø, hvordan lokaldemokrati fungerer når man utformer et nærmiljø, og hvordan en park kan bidra til sosial bærekraft (natur, helse og trivsel).

‍

Kompetansemål vi skal gjennom:

• Kunne utforske hvordan teknologi har vært og fremdeles er en endringsfaktor, og drøfte innvirkningen teknologien har hatt og har på enkeltmennesker, samfunn og natur
• Kunne beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn

Når samfunnet endres, sier vi ofte at det utvikler seg. Folk har litt ulike meninger om hvordan samfunnet bør utvikle seg, men de fleste er enige om at menneskene burde få det bedre. Av og til gjør vi ting for å få det bedre som likevel fører til at andre får det verre. For eksempel kan det at vi lager nyttige produkter, som klær eller verktøy, føre til at vi ødelegger natur eller forurenser slik at fremtidige generasjoner ikke har rent vann å drikke eller naturområder å gå i.

For å unngå at vi ødelegger for andre, er det viktig at samfunnsutviklingen er bærekraftig. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Dersom du lurer på om noe vi mennesker driver med er bærekraftig, kan du stille deg spørsmålet: Kan vi fortsette med dette for alltid?

Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

Bærekraftig utvikling består av tre deler som henger sammen. For at mennesker skal trives og utvikle seg, trenger vi for det første gode sosiale forhold, som for eksempel mulighet til å få utdanning og til å ha en god helse. Dette kalles sosial bærekraft. Vi trenger for det andre en økonomisk bærekraft som betyr at vi klarer å skaffe oss mat, teknologi og andre nødvendige produkter. For at økonomien og samfunnet skal fungere over tid, må vi for det tredje sørge for et bærekraftig miljø ved å ta vare på naturen og miljøet, slik at vi får rent vann og en ren luft, økosystemer som fungerer og at arter ikke forsvinner.

‍

‍

Grøntområder

Grøntområder er områder i byen som er dekket av trær og andre planter. Det kan være hager, parker, kirkegårder eller naturområder inne i byen. 30 prosent av grøntområdene innenfor Oslo by (ikke marka) har de siste 40 årene blitt gjort om til boliger og idrettsanlegg. Oslo kommunes politikere ønsker i dag å bevare det som er igjen av grøntområder, og få flere grøntområder over hele byen. I tillegg har de som mål å plante 100 000 trær i Oslo innen 2030. En viktig grunn til at de ønsker dette, er at de vet at folk liker grøntområder og at det er bra for helsa.
‍

Naturområder er bra for helse og trivsel.

Forskning viser at naturområder og parker er viktig for folks helse og trivsel. Dersom man har en park eller et naturområde i nærheten, er det større sjanse for at man er fysisk aktiv, enn om man ikke har det. Mange blir også mindre stresset, sover bedre og får mindre psykiske vansker dersom de lett kan komme seg til et naturområde eller en park. Helse og trivsel er en viktig del av det vi kaller sosial bærekraft. Å fjerne grøntområder er vanligvis ikke sosialt bærekraftig fordi det kan føre til dårligere helse og trivsel.

Det at folk liker å ha områder med vegetasjon og dyreliv i nærheten kan man til og med se på boligprisene. Boliger i Oslo som ligger nærmere en park eller et naturområde, er litt dyrere enn de som ligger lengre fra slike områder. Folk vil altså betale litt ekstra for å bo et sted nær et grøntområde.

‍

En park skal brukes av mange ulike mennesker

Når man skal bestemme hvordan en park skal være, må man tenke på at parken brukes av ulike mennesker med ulike ønsker.

- En park brukes av mennesker i ulike aldre, alt fra små barn og ungdommer til pensjonister. Mennesker i ulike aldre ønsker seg ofte litt forskjellige ting. Små barn ønsker seg ofte et sted å leke, mens mange pensjonister ønsker seg et sted å gå tur eller snakke med andre.
‍

- Selv om folk er like gamle, er de interessert i ulike ting. Noen vil ha et sted å drive sport eller leke, andre vil grille og prate, mens andre er kanskje mest opptatt av å finne et sted hvor det er stille eller hvor de kan se planter og dyr. Lærerne dine er kanskje interessert i å ha et sted hvor de kan undervise ute.
‍

- Ikke alle mennesker kan bevege seg like mye. Mange eldre mennesker og mennesker med ulike handicap kan ha vansker med å bevege seg utenom vei og stier.

En park kan ikke være laget slik at den bare passer en type mennesker. Dere som skal være parksjefer, må lage en park som mange ulike mennesker kan trives i. Parken bør være sosialt bærekraftig for flest mulig.

‍

‍

Oppgaver

‍

1. Hva er grøntområder?
   ‍
2. Hvilke mål har Oslos politikere for grøntområdene i Oslo de neste årene?
   ‍
3. Hva må man tenke på når en park skal brukes av ulike mennesker?
   ‍
4. Er det bærekraftig å fortsette å fjerne grøntområder hvert år i Oslo by?

‍

‍

‍

Steinalderen til middelalderen

Steinalderen

Menneskene som først kom til Østlandet etter istiden, vandret inn langs kysten fra Sverige. Noen av disse kom til Osloområdet for 10 000 år siden. Disse menneskene levde av jakt, fangst og de spiselige vekstene de kunne finne. Fra denne perioden har vi funnet mange steinredskaper.  På Disen er det for eksempel funnet store vakre steinøkser som noen har lagt fra seg for mange tusen år siden. Vi kaller denne perioden for steinalderen, selv om de fleste av tingen de bruke ikke var laget av stein. De hadde også redskaper laget av tre og skinn, bein og sener fra dyrene de jaktet på.

Grefsen i steinalderen

En stund etter at isen forsvant, steg området som i dag er Grefsen opp av havet og skogen slo rot i den gamle havbunnen. Små grupper av steinaldermennesker som fisket, jaktet og lette etter bær og nøtter dukket også opp. Kanskje slo de leir på dagens Gransjordet. Her kunne de hente seg friskt vann i de små bekkene som rant gjennom skogen, jakte dyr og samle ved til kveldsbålet. Litt nedenfor, kanskje ved dagens Ring 3, slo havet inn mot land. I Oslofjorden svømte det både fisk, fugler, sel og til og med hval de kunne fange.

Liten befolkning og liten påvirkning

Så lenge steinaldermenneskene levde av jakt, fiske og  vekster de fant i naturen var det ganske få av dem. Selv om det kanskje ble litt færre av dyrene de jaktet på, så påvirket de nok skogene de levde i og havet de fisket i ganske lite.

Metaller 

For litt under 4000 år siden begynte folk i Norge å bruke metaller til redskaper, smykker og våpen. I starten brukte man bronse, men for rundt 2500 år siden gikk man over til å bruke jern.  Jern var både sterkere og billigere enn bronse og man kunne lage mange flere redskaper. En annen fordel med jern var at det kunne utvinnes fra norske myrer.  For å få ut jernet av myra, varmet man opp myrjorda ved å brenne ved.
På Grefsen er det funnet en bronseøks og på Disen er det funnet mange våpen og redskaper av jern. Noen av disse jernredskapene er kanskje laget av jern funnet i myrer i Nordmarka.

Jordbruk og husdyr

Omtrent samtidig med at man tok i bruk metaller ble det vanlig mange steder i Norge å holde husdyr og dyrke jorda . De nye jordbrukerene  endret landskapet de levde i. Trær ble hugget og de gjorde plass til dyrking av korn og andre vekster de kunne spise. Husdyrene, som sau, geit og storfe (kyr og okser), lot de beite i områdene rundt der de dyrket.

De første faste gårdene på Grefsen og Disen dukket antakelig opp for rundt 2000 år siden . En grunn til at man ikke finner rester etter gårder før dette kan være at jorda på Grefsen består av gammel havbunn som inneholder leire. Denne jorda er god, men litt tung å dyrke opp . Men etter at man begynte å bruke redskaper som øks og plog av jern,  ble det enklere å dyrke opp jorda også her .

Befolkningen vokser, synker og vokser igjen

Etter at jordbruket kom steg befolkningen i Norge og i Oslo.  Korn og husdyr kunne mette flere mennesker enn ville dyr og planter. Flere mennesker førte til at nye områder ble dyrket opp og husdyr fikk beite på enda større områder. På 1300 tallet var det kanskje rundt 300 gårder i Oslo.

‍
Befolkningen fortsatte å vokse helt frem til midten av 1300- tallet.  Da kom svartedauden. Dette var en sykdom som førte til at en stor del av Norges befolkning døde.  Mange av gårdene lå nå øde og skogen tok igjen over jordene menneskene hadde dyrket opp. Gårdene i Maridalen var blant dem som ble forlatt under svartedauden. Ikke før 1600-tallet var det omtrent like mange folk i Oslo igjen som før svartedauden.

‍

Oppgaver

1. Hva levde folk av i steinaldern? 
2. Påvirket steinaldermenneskene naturen rundt seg? 
3. Hvordan påvirket jordbrukerne landskapet? 
4. Hva kan være en grunn til at det ikke finnes mange rester etter gårder på Grefsen før for rundt 2000 år siden?
5. Hvorfor ble det flere mennesker  i Norge og Oslo fremt til 1300 tallet, og hvorfor ble det færre på 1300-tallet?
6. Noen mener at menneskene i steinalderen levde bærekraftig. Hvorfor tror du de mener dette?

‍