Blomstereng

Mange av artene vi finner i blomsterenger i dag er avhengige av at vi mennesker slår (klipper) enga eller at vi lar husdyrene våre beite i den. Slått og beiting holder borte trær og busker og gjør at blomster og gress kan trives.

Men her er det noe rart. Vi mennesker har drevet landbruk, slått blomsterenger og holdt husdyr i litt over ti tusen år. Plantene som i dager avhengige av å leve i enga, utviklet seg gjennom evolusjon for flere hundre tusen, ja antakelig millioner år siden. Hvor levde disse plantene før de vokste i blomsterenger vi har laget de siste ti tusen årene?

Blomsterengas ville historie

For å løse dette evolusjonsmysteriet må vi over hundre tusen år tilbake i tid, da Europa var en villmark. På åpne sletter, mellom klynger av trær, kunne du sett enorme elefanter og fryktinngytende, muskuløse neshorn beite. Kanskje ville du kunne se en flokk ville hester stå litt ute i elva for å drikke vann, hele tiden på utkikk etter rovdyr. Leoparder, løver, hyener og til og med sabeltanntigre  kunne ligge på lur og når som helst kaste seg over et uoppmerksomt dyr. I denne verdenen var de eneste menneskene våre slektninger, neandertalerne. Kledd i dyreskinn og utstyrt med spyd konkurrerte de med andre dyr om å skaffe seg kjøtt, fisk, nøtter og bær.

I dag er Europas landskap dominert av mennesker, men for hundre tusen år siden var det de store plantespiserne som formet landskapet. Når store flokker av hest, urokser eller bison beitet, holdt de busker og små trær borte. Sollyset strømmet inn slik at gress og urter med fargerike blomster tittet fram. Europas elefanter kunne til og med velte og knekke større trær og lage små åpninger i skogen. Av og til kom det en skogbrann som drepte en del av trærne og slapp sollys ned i den gamle skogbunnen. Fortidens Europa var blanding av dype urskoger og åpnere områder med trær hist og her.

Det var i dette landskapet at artene vi i dag finner igjen i blomsterenga, utviklet seg. Elefantene og de andre store beitedyrene ga plass til at arter av blomster og gress kunne tilpasse seg disse åpne områdene. Snart kom det også insekter som gjennom naturlig utvalg ble tilpasset til å spise av eller hente nektar og pollen fra plantene i blomsterenga. Under jorda fulgte også soppene med. Nye sopparter utviklet evner til å samarbeide med eller snylte på de nye plantene i blomsterenga. Økosystemene i dagens blomsterenger er resultatet av hundretusener, ja sannsynligvis flere millioner års evolusjon.

De store dyrene dør ut

For rundt femti tusen år siden vandret en ny, ganske pinglete art fra Afrika til Europa. Det var oss, det moderne mennesket. På tross av små tenner, tynne bein og liten størrelse var vi flinke jegere, og vi ble gradvis flere. Dette var dårlige nyheter for de store planteeterne, som var våre byttedyr. Flere av dem døde ut. Som om dette ikke var nok, tok istiden, som hadde vart i hundre tusen år, slutt for rundt tolv tusen år siden. Klimaet endret seg og både dyr og planter måtte flytte på seg. Menneskers jakt kombinert med klimaendringer gjorde at mange av de store dyrene som hadde vært med å forme landskapet i Europa, døde ut. Noen større arter overlevde, som europeisk bison og uroksen, men Europa var ikke lenger hjem til mammuter, elefanter eller neshorn som holdt landskapet åpent.

Husdyrene gjør jobben

Da de store ville dyrene forsvant fra Europa, overtok en annen gruppe dyr, husdyrene. De første bøndene hogde eller brant ned små flekker av skog slik at det kunne vokse urter og gress som dyrene deres kunne spise. Her ble de første menneskeskapte blomsterengene dannet. Mange steder ble blomsterengene slått slik at dyrene fikk mat om vinteren. Planter og dyr som tidligere hadde vært avhengige av at elefanter, neshorn og flokker av hester og europeisk bison gikk og beitet, ble nå avhengige av at vi mennesker holdt husdyr. Dette landskapet med blomsterenger skapt av mennesker og husdyr endret seg ganske lite fram til 1800-tallet.

‍

‍

Enga i dag

I løpet av 1800-tallet fikk man større landbruksmaskiner og mer effektive landbruksmetoder, og rundt 1950 kom traktoren. Nå ble det mulig å dyrke opp store, sammenhengende områder. Samtidig ble det vanligere å bruke kunstgjødsel i jordbruket. Kunstgjødsel inneholder plantenæringsstoffer og gjorde det mulig å gjødsle mye mer enn før.

Mer gjødsel ga store avlinger av både korn, poteter og noen få gressarter som vokste veldig fort. Plantene i blomsterenger klarte ikke vokse like fort som disse gressartene, og de ble utkonkurrert. De nye engene bestod ikke lenger av mange ulike gress og blomster, men av noen få utvalgte plantearter som produserte mye mat til dyrene. Nesten alle blomsterengene forsvant, og mange av artene – både dyr, planter og sopp – knyttet til blomsterenger er i dag truet.

Oppgaver

1. Hvilke arter planteetere levde i Europa for hundre tusen år siden, og hvem spiste disse planteeterne?

2. Hvorfor kan det virke som et lite evolusjonsmysterium at det i dag finnes blomsterplanter som er avhengige av at vi mennesker driver med slått og husdyrbeiting?

3. Hvordan kan naturlig utvalg ha sørget for at det var en fordel å være en liten blomst og ikke et tre der hvor elefanter og mammuter beitet? Lag gjerne en fortelling.

4. Tenk deg at noen sier «Vi mennesker holdt på å utrydde blomstene i blomsterenga ved å utrydde de store planteeterne, men vi reddet blomsterenga ved hjelp av husdyrene». Hva kan de mene?

5. Hvordan endret gjødsel konkurransen mellom plantene i blomsterenga?

‍

‍

En blomstereng er et åpent område hvor det vokser mange ulike arter av blomster og gress. I en blomstereng finner du ikke bare planter, men også insekter og andre dyr som besøker blomstene, løper på jorda eller graver seg fram mellom planterøttene. Om høsten kan du til og med se sopp stikke fram mellom plantene. Blomsterenga er et av økosystemene våre med flest arter.

‍

Miljøet i blomsterenga

Tenk deg at du en sommerdag følger en sti i skogen og kommer ut på en åpen blomstereng. Gresset stryker deg langs leggen når du går, og humler og sommerfugler lander på og letter fra blomstene. Ute i blomsterenga kjenner du at sola varmer mer enn i skogen, og du merker at det blåser litt. I blomsterenga er det lite trær og busker som stopper vind og solstråler. Om natta er derimot sola borte, og det blir enda kaldere ute i blomsterenga enn inne i skogen. Blomsterenga er et annet miljø enn skogen.

Vi skaper blomsterengene

De fleste steder hvor du finner blomsterenger, skulle det vært en skog. Så fort trærne får muligheten, vil de strekke seg mot himmelen og skygge for blomstene. Blomsterenger finnes fordi vi mennesker hver høst slår (kutter) gresset, blomster og trær som dukker opp i enga. Plantene brukes som mat til husdyr om vinteren. Når husdyr som storfe (kuer), sauer, geiter og hest beiter i enga, sørger de også for å holde trærne borte, slik at de små blomsterplantene kan strekke seg mot sola hver vår. Under ser du en film som viser slått av en blomstereng med ljå, tørking og lagring av høyet.

‍

‍

Plantenæringsstoffer i blomsterenga

Planter får energien sin fra sola, men de trenger også andre stoffer for å bygge opp kroppene sine. Disse stoffene henter de fra jorda, og vi kaller dem plantenæringsstoffer. Ulike plantearter har forskjellige krav til plantenæringsstoffer. Noen plantearter vil for eksempel ha mye kalium (K) i jorda, mens andre vokser veldig fort hvis de får mye nitrogen (N). Sammen med mengden vann og sollys bestemmer mengden av ulike næringsstoffer hvor ulike plantearter kan bo. I en blomstereng er det vanligvis ganske lite plantenæringsstoffer, og de fleste plantene som vokser her, er spesialister på å vokse uten mye næring.

Jordas pH

Plantearter har ulike krav til hvor surt eller basisk vannet i jorda bør være. De fleste planter trives når pH i jorda er rundt 6 til 7. Noen arter trives også når jorda er litt mer basisk (pH 7-8), som blodstorknebb, mens andre arter liker surere jord, som blåbær og tyttebær (pH 4-5). Plantene i blomsterenga har også ulike krav til hvor sur eller basisk jorda bør være. Mange av de sjeldneste artene som lever i blomsterenger trives kun hvor pH er ganske høy.

‍

‍

Planter i blomsterenga

I en blomstereng finner vi planter som liker mye sollys, ofte litt tørr jord og ikke så mye plantenæring. Plantene er ofte lave og kan ha alt fra store, fargerike blomster til nesten usynlige blomster.

Plantespiserne i blomsterenga

En blomstereng er ikke bare voksested for planter, men også bosted for dyr. Mange av dyrene lever av plantene i enga. Legger du deg ned i en blomstereng en varm sommerdag hører du humler og bier summe over deg på jakt etter blomstenes pollen og nektar. Kanskje ser du en blomsterflue lande lydløst eller en sommerfugl som elegant ruller sammen snabelen etter å ha slurpet i seg nektar. Snur du hodet og kikker rett inn i den ville skogen av urter og gress,legger du kanskje merke til en fargerik og hårete larve som spiser på en av plantene. Om noen dager eller uker skal denne larven bli en vakker sommerfugl!

Der er ikke bare insekter som forsyner seg av plantene. Om du er ute tidlige på morgenen, i skumringen, kan du se rådyr eller hjort som beiter på gress og urter i enga. Under dem svinser mus på leting etter frø eller grønne plantedeler. Kanskje ser du en hare som titter litt bekymret rundt seg, mens den knasker i seg et friskt blad. Senere på dagen, når sola titter fram, dukker det fugler opp for å lete etter frø og frukter som allerede er modne.

Omtrent alle planteartene du finner i en eng, spises av ett eller annet stort eller lite dyr. Hver av planteartene i en eng er derfor starten på en næringskjede, og engene er hjem for mange planteetere, både insekter, pattedyr og fugler.

Rovdyrene i enga

Mens planteetere forsyner seg blomster og gress i enga, gjemmer rovdyrene seg og venter på neste kjøttfulle måltid. Rovinsekter og edderkopper jakter på og spiser smådyr av mange slag. Rødreven kaster seg over alt fra insekter til rådyrkalver, mens røyskatten hopper etter mus og piggsvinet setter tennene i både insekter, snegler og til og med bær.

Over dem flyr fugler som falker, hauker og ugler på jakt etter smågnagere, fugler og insekter. Under dem sitter frosker og padder og venter, mens huggormen og buormen sniker seg gjennom gresset på leting etter smågnagere, fugleegg og insekter.

Nedbryterne i enga

Nedbrytere spiser og bryter ned døde planter og dyr, og dermed sørger de for at næringsstoffene i døde organismer blir tilgjengelige for andre planter og dyr. I blomsterenga finner du nedbrytere som meitemark, insekter og andre leddyr. Meitemark forvandler døde planter til næringsrik jord og lager små ganger som hjelper luft og vann å trenge inn i jorda. Insekter og andre leddyr som tusenbein og midd spiser og bryter ned både døde planter og dyr. I tillegg finnes det sopp og bakterier i enga som tar seg av plante- og dyrerester som de andre nedbryterne ikke har klart å bryte ned.