Lærervisning
KG 10. trinn 25/26
Bakgrunn og introduksjon
I oktober var klassen din med på en ekskursjon i nærheten av Radiumhospitalet i Oslo. Først besøkte vi Ekebakken, og så på store hule eiketrær og artene som lever i disse trærne. Deretter krysset vi veien (ring 3) og så på et område hvor det også finnes store eiker, men hvor det er planer om å bygge ut. Til slutt så vi på et annet område hvor man også planlegger utbygging.
Grunnen til at dere gjennomførte denne ekskursjonen er at dere fikk se og lære om et eksempel på et dilemma mellom utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold. Å kunne gi eksempler på, og drøfte slike dilemmaer er et av kompetansemålene dere kan komme opp i til eksamen (se under). For å kunne drøfte dilemmaet fikk dere høre om det biologiske mangfoldet i eiketrærne og om hvordan økosystemet i eiketrærne fungerer. Deretter så vi på hvilke konsekvenser utbygging av området på andre siden av ring 3 kunne ha for det biologiske mangfoldet. Til slutt diskuterte dere ulikealternativer for området som er foreslått utbygget.
Ressursene på denne siden er laget for at dere skal kunne bruke dem i forberedelser til oppgaver, prøver og eksamen. Under finner dere de mest relevante kompetansemålene fra læreplanen.
Relevante kompetansemål i naturfag:
- gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
- utforske sammenhenger mellom abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem og diskutere hvordan energi og materie omdannes i kretsløp
Naturressurser og biologisk mangfold
En ressurs er noe vimennesker har nytte av. Kommer den fra naturen, kalles den en naturressurs. Eksempler er olje, vannkraft, mineraler og dyrkbar jord. Areal kan også regnessom en naturressurs, fordi vi bruker det til boliger, veier, jordbruk og annenaktivitet.
Men vi er ikke aleneom å bruke arealene. Alt liv trenger plass å leve på. Biologisk mangfold handler om hvor mange ulike arter som finnes i et område. Når mange arter leveri et område, sier vi at området har høyt biologisk mangfold. Ofte oppstår de tkonflikt mellom utbygging og natur. Når naturområder bygges ned, forsvinnerleveområdene til mange arter.
I dette opplegget ser vi på en slik konflikt:Skal et område bygges ut, eller bevares som leveområde for gamle, store eiker? Slike eiker har svært rikt biologisk mangfold. Vi som har denne ekskursjonen er biologer, og vi legger vi fram fakta. Deretter må du ta stilling selv, basertpå kunnskapen du har fått og egne verdier.
Hvorfor er biologisk mangfold viktig?
Mange mener at arter har en verdi i seg selv, men de er også viktige for oss mennesker. Pollinerende insekter som humler og sommerfugler gjør at vi får frukt, bær og kakao. Skoger og våtmarker renservann og gir oss rent drikkevann. Naturen er også viktig for helsa vår. Den gir oss steder å drive friluftsliv, trene, jakte og fiske eller bare slappe av. Økosystemer med mange arter tåler også endringer, som klimaendringer, bedre enn økosystemer med få arter.
Ny teknologi og mange medisiner kommer også fra naturen. Flaggermusenes bruk av ekkolokalisering i mørket har for eksempel inspirert utviklingen av bedredroner. Innen medisin har 25–50 prosent av viktige legemidler opphav inaturlige stoffer fra planter, dyr eller sopp. Et kjent eksempel er en sopp funnet på Hardangervidda. Den ga oss virkestoffet ciklosporin, som gjør organtransplantasjon mulig. Penicillin, det første antibiotikumet, kommer også fra en sopp. I dag forsker man på nye medisiner fra bakterier og sopp som leveri og på insekter. Kanskje stoffer fra arter som eikeblodsmeller eller oksetungesopp kan bli framtidens medisiner?
Livet og døden i en hul eik
Se for deg at du er på størrelse med en bille. Foran deg reiser det seg en enorm eik, med sprukken bark, dype furer og en mørk åpning langt inne i stammen. Eika er ikke bare et tre, men et helt økosystem, en liten villmark.
Selv om eik bare utgjør en liten del av trærne i Norge, er det ingen andre treslag som så mange arter er knyttet til. Spesielt gamle, hule og døende eiker er viktige. Her lever hundrevis av arter, skjult for dem som bare går forbi.
Inn i treet
Du kryper inn gjennom den mørke åpningen. Når du kommer inn faller du og lander i bunnen av en stor hall hvor eiketreet danner veggene. Det er høyt under taket, som om du stod i en katedral. Veggene i eikekatedralen er fuktige og bakken du står på er rødmold. Den fine røde molda er rester etter kjerneveden, den innerste delen av treet, som sakte er blitt brutt ned av sopp.
Sopper som svovelkjuke og oksetungesopp har stått for dette arbeidet. De lever av å bryte ned den døde kjerneveden. Treet lever fortsatt, for de ytterste lagene i treet frakter fortsatt vann og næring. I noen tilfeller kan treet til og med vokse bedre etter at det har blitt hult.
I rødmolda kryper det små skapninger rundt. Øyebiller lever her inne. De spiser ikke selve treet, men soppen og sopprestene. Litt dypere inne i molda finner du larvene til eikegullbassen. De tygger i seg av sopp og annet organisk materiale. Når de blir voksne, kommer de ut for å suge sevje som renner ut av sår i treet, eller besøke blomster i sollyset rundt stammen.
I noe av den samme molda lever også eikeblodsmelleren. Larvene er rovdyr og spiser både sopp og larvene til andre biller. Etter 2–3 år forlater de treet som voksne biller, lever bare noen uker, parrer seg, legger nye egg i en hul eik og dør.
Utenfor treet
Når du kryper ut igjen og ser opp mot trekrona, merker du at dette treet ikke bare er viktig for insekter. Fugler, som dvergspett, hakker i stammen og leter etter insektlarver under barken. Dvergspetten spiser nesten bare insekter, hele året. Om vinteren er døde, gamle og hule trær helt avgjørende for at den skal finne mat.
Over deg, når mørket faller på, sveiper en flaggermus lydløst gjennom lufta. Den bruker ikke øynene til å jakte, men sender ut lydbølger og orienterer seg med ekkoet som kommer tilbake. Den fanger biller i flukt – kanskje en eikeblodsmeller som akkurat har forlatt treet.
Flere flaggermusarter bruker hule trær som skjulested eller overnattingsplass, og i deler av Europa brukes store, hule eiker også til overvintring. Hvis slike trær forsvinner, mister flaggermusene viktige steder å gjemme seg.
Over dette igjen svever spurvehauken på leting etter småfugl, kanskje en dvergspett. Slik henger livet i og rundt den hule eika sammen i en næringskjede.
Et tre som varer i generasjoner
En eik bruker 2-300 år på å bli stor og hul. Der etter kan den leve som hul eik i flere hundre år. Mange av artene lever hele livet, får etterkommerne og dør inne i den samme eika, i generasjon etter generasjon. Etter flere hundre år kan eika begynne å falle samen, og kanskje det begynner å regne inn i eikas hulrom. Da må mange av artene som bor i hulrommet flytte, og finne en ny gammel eik med hulrom i midten. En bille som leter etter en ny gammel eik flyr gjerne bare noen hundre meter. Finner den ikke noen ny eik i nærheten så sulter den ihjel eller blir spist av en fugl. Dersom artene som lever i hul eik skal finne bolig bør det finnes yngre eik i noen hundre meters omkrets som etter hvert kan bli hule.
Nye eiker, nye muligheter
Flere av eikene på Ekebakken er antakelig mange hundre år. Noen av eikene begynner å bli så gamle at de faller litt fra hverandre. Sementen som er støtt inn i dem for å hjelpe dem har sannsynligvis bare gjort vondt til verre. Etter hvert vil artene som lever i de hule eikene trenge nye hule eiker å bo i.
Rett nord for Eikebakken,over veien (ring 3), ligger det et annet område (Ullernchaussèen) med yngre, men likevel store eiker (se bildet). I det indre av disse trærne har nok allerede svovelkjuke og oksetungesopp begynt å borre og spise seg gjennom kjerneveden. Etter hvert vil også disse trærne også bli hule eiker. Dermed kan dette bli et nytt bosted når flere av eikene på Ekebakken ikke kan brukes lengre. De flest av artene vil klare flytte over veien til sitt nye hjem. Verre vil det være å fosøke å lete seg fram langs veier og over bygninger for å finne none av de andre hule eiketrærne som står alene spredt rundt i Oslo, gjerne mange kilometer fra Ekebakken. Artene i de hule eikene på Ekebakken er avhengig av at de store eikene på andre siden av veien får stå.
Økologioppgaver
- Tegn en næringskjede med arter fra næringsnettet i eikene på Ekebakken.
- Hvilke av artene du har tegnet opp er a) produsenter b) konsumenter og c) nedbrytere.
- Slike næringskjeder som dem vi finner i eikene på Ekebakken kaller vi ofte for nedbryterkjeder. Hvorfor tror du at de heter det?
- Beskriv hvordan mengden energi tilgjengelig endrer seg når man går fra produsentene og oppover i næringskjeden.
- Mange flaggermus sover i hule trær om dagen.
a) Diskuter hvordan abiotiske faktorer som temperatur, fuktighet og vind kan være annerledes i et hult tre sammenliknet med utenfor treet.
b) Hvilke fordeler og ulemper kan det være for flaggermusene med å sove inn i et hult tre sammenliknet med å henge i en gren utenfor?
- Hvorfor kan det bli et problem for artene som lever i de hule eikene på Ekebakken dersom de store eikene på andre side av veien (ring 3) forsvinner?
Under finner tanken med de ulike oppgavene og tips til hvordan oppgavene kanbesvares.
- Denne oppgaven er ment å repetere skiller mellom næringskjede og næringsnett, med utgangspunkt iartene i eikene på Ekebakk
- Denne næringskjeden kan være litt vanskelig å få grep på. Soppene (oksetungesopp og svovelkjuke) spiser den døde kjerneveden inne i levende trær. Er de da konsumenter som spiser levende organismer, eller nedbrytere som spiser døde organismer? I dette tilfellet er det rimelig å fokusere på om cellene som organismene spiser er levende eller døde. Svovelkjuke og oksetungesopp spiser de døde cellene og er derfor nedbrytere. Billene (og andre insekter) som spiser soppen, er det mer rimelig å kalle konsumenter, ettersom de spiser den levende soppen. En del av disse insektene spiser nok en del dødt organisk materiale også, men det er det nok best å utelate her for at helheten ikke skal bli for komplisert. Artene som spiser billene er helt klart konsumenter.Næringskjedenvil da se noe slik ut:Død ved (eika) -> Nedbryter (soppen) -> 1. konsument -> 2. konsumet-> 3. konsument .
- Dette er en nedbryterkjede, fordi den starter med at en nedbryterorganisme bryter ned dødt organiske materiale.
- Spørsmålet er ment å vise at mellom hvert ledd i en næringskjede forsvinner det energi til omgivelsene. Ofte bruker man en enkel tommelfingerregel der 90 % av energien går tapt mellom hvert ledd. Det vil si at når en bille spiser soppen, så vil billen bare inneholde 10 % av energien som soppen inneholdt. En fugl som spiser billen vil da bare få i seg 1 % av energien fra soppen. Slik fortsetter det oppover i næringskjeden. 90 % energitap er en grov forenkling; det kanbåde være mer energitap og mindre energitap mellom hvert ledd.
- Tre-hulromhar ofte et annet mikroklima enn friluft. Temperaturen er mer stabil, ogfuktigheten er høyere fordi treet holder på vann. Det er også lite vind ogmørkt inne i hulrommet. Ute svinger både temperatur og fuktighet mer, og vindenkan kjøle flaggermusene ned raskt. Dette er viktig fordi flaggermus bruker myeenergi på å holde kroppstemperaturen oppe. Et stabilt miljø gjør at de sparerenergi, særlig når de hviler eller går i dvale. Åsove i et hult tre gir god beskyttelse mot vær, lys og rovdyr, og passer godtsom dagleie og vinterroost. Samtidig kan hulrom være svært fuktige, noe som kanøke risikoen for sopp og parasitter. Det kan også være konkurranse om plassen,hulrom kan bli for varme i sterk sol, og gamle trær kan falle slik atflaggermusene mister levestedet sitt.
- Eikene på andre siden av veien for Ekebakken er stort sett yngre enn eikene på Ekebakken. Når disse eikene på Ekebakken faller sammen, vil en del av artene som lever i de hule eikene forsøke å flytte. Da er de avhengige av at det finnes hule eiker innen noen hundre meter unna. Dersom eikene i det foreslåtte utbyggingsområdet blir borte, er det langt til neste hule eik det er mulig å flytte inn i
Plan om utbygging
Områdetnord for Ekebakken, ved Ullernschaussèen,ble for noen år siden kjøpt av noen som ønsket å sett opp bygg forprivate bedrifter på tomta. Området ligger rett ved Radiumhospitalet, så ideener å tiltrekke seg bedrifter som arbeider innen medisin og helse. Området de har skaffet seg ligger inne de røde stekene i bildet under.
Icomtrent halve området de har skaffet seg finner vi de hule eikene. Her finner vi også en anne utvalgt naturtype,kalklindeskog. Området har altså to utvalgte naturtyper.
Utbyggere har kommet med et foreløpig forslag til utbygging av området. Dette forlaget innebærer at man bygger ut hele området, uten åpning for at de skal være igjeneiketrær eller annen natur. Se illustrasjonen under.
Er hule eiker beskyttet av norsk lov?
På grunn av den enorme betydningen for biologisk mangfold er store, hule eiker en utvalgt naturtype i Norge. Av de flere hundre naturtypene som finnes i Norge er det bare ni som er gitt en spesiell beskyttelse i lovverket, og hule eiker er en av dem. Det betyr at det i utgangspunktet ikke er lov å ødelegge dem, med mindre det er snakk om tiltak som er helt nødvendige for samfunnet, som spesielt viktige veier, sykehus eller beredskap – ikke vanlige boliger eller private ønsker.
Vernet av hule eiker gjelder eiketrær alle steder. Et litt merkelig unntak er eiker som står i skog. Disse kan fritt hugges.
Alternativt område?
I Oslo er areal en knapp ressurs. Mange vil bo her og mange har arbeidet sitt her. Det kan derfor være vanskelig å finne nye arealer å bygge på. Dette er ofte et argument for at man må bruke arealer som har høyt biologisk mangfold og store naturverdier.
I området dere var på befaring finne det imidlertid ett alternativ. Dette området kalles Husebybakken og er innrammet med gule streker i kartet under. Husebybakken ligger ca 200 meter fra området ved Ullernschaussèen, som er makret med røde streker i kartet. Husebybakken ligger også omtrent 400 meter fra Radiumhospitalet.
I arealet ved Husebybakken (gult område) er over fire ganger større enn arealet ved Ullernschaussèen (rødt område). Her er det planlagt å sette opp bygninger for både bedrifter og boliger. Kanskje det kunne være et alternativ å la en del av medisin og helse- bedriftene flytte inn her, selv om et er et par hundre meter lengre unna Radiumhospitalet enn området ved Ullernschaussèen?
Gruppeoppgave
Under finner dere tre mulige alternativer (A, B og C) for utbygning av områdene vi har sett på som politikerne i Oslo kan bestemme seg for. Les gjennom eksemplene og sørg for at dere forstår dem (spør om noe er uklart), og svar på oppgavene under.
A) Natur og friluft: Oslo kommune kjøper tilbake området ved Ullernchausseen , fjerner eneboligene og lar det bli natur- og friluftsområde. Alle næringsbygg flyttes til området ved Husebybakken.
B) Del utbygging: Området ved Ullernchausseen forblir som i dag. Eieren får utvikle næringsvirksomhet i eksisterende bygg. Resten av næringsvirksomheten legges til området ved Husebybakken.
C) Full utbygging: Trær og vegetasjon fjernes, og området ved Ullernchausseen bygges ut slik eieren ønsker
Oppgave 1
Lag en oversikt over argumenter for og mot de ulike løsningene.
Oppgave 2
Har dere et alternativt forslag enn de tre over (A,B og C), som dere tenker kunne være enda bedre?
Oppgave 3
Hvilket alternativ vil gruppa deres gå for? Begrunn valgetderes. Om det er uenighet i gruppa, så kan dere presentere de ulikesynspunktene når vi gjennomgår dem.
Elevene gjorde denne oppgaven ved avsluttgningen av eksursjoen. Lærer samlet inn besvarelsene. I det vedlagte dokumeet finner du arkene elevene fikk utdelt a da gjorde oppgaven.
Trykk på et kapittel til venstre