Bærekraftige byer/tettsteder
Natur, helse og trivsel
Grøntområder
Grøntområder er områder i byen som er dekket av trær og andre planter. Det kan være hager, parker, kirkegårder eller naturområder inne i byen. 30 prosent av grøntområdene innenfor Oslo by (ikke marka) har de siste 40 årene blitt gjort om til boliger og idrettsanlegg. Oslo kommunes politikere ønsker i dag å bevare det som er igjen av grøntområder, og få flere grøntområder over hele byen. I tillegg har de som mål å plante 100 000 trær i Oslo innen 2030. En viktig grunn til at de ønsker dette, er at de vet at folk liker grøntområder og at det er bra for helsa.
Naturområder er bra for helse og trivsel.
Forskning viser at naturområder og parker er viktig for folks helse og trivsel. Dersom man har en park eller et naturområde i nærheten, er det større sjanse for at man er fysisk aktiv, enn om man ikke har det. Mange blir også mindre stresset, sover bedre og får mindre psykiske vansker dersom de lett kan komme seg til et naturområde eller en park. Helse og trivsel er en viktig del av det vi kaller sosial bærekraft. Å fjerne grøntområder er vanligvis ikke sosialt bærekraftig fordi det kan føre til dårligere helse og trivsel.
Det at folk liker å ha områder med vegetasjon og dyreliv i nærheten kan man til og med se på boligprisene. Boliger i Oslo som ligger nærmere en park eller et naturområde, er litt dyrere enn de som ligger lengre fra slike områder. Folk vil altså betale litt ekstra for å bo et sted nær et grøntområde.
En park skal brukes av mange ulike mennesker
Når man skal bestemme hvordan en park skal være, må man tenke på at parken brukes av ulike mennesker med ulike ønsker.
- En park brukes av mennesker i ulike aldre, alt fra små barn og ungdommer til pensjonister. Mennesker i ulike aldre ønsker seg ofte litt forskjellige ting. Små barn ønsker seg ofte et sted å leke, mens mange pensjonister ønsker seg et sted å gå tur eller snakke med andre.
- Selv om folk er like gamle, er de interessert i ulike ting. Noen vil ha et sted å drive sport eller leke, andre vil grille og prate, mens andre er kanskje mest opptatt av å finne et sted hvor det er stille eller hvor de kan se planter og dyr. Lærerne dine er kanskje interessert i å ha et sted hvor de kan undervise ute.
- Ikke alle mennesker kan bevege seg like mye. Mange eldre mennesker og mennesker med ulike handicap kan ha vansker med å bevege seg utenom vei og stier.
En park kan ikke være laget slik at den bare passer en type mennesker. Dere som skal være parksjefer, må lage en park som mange ulike mennesker kan trives i. Parken bør være sosialt bærekraftig for flest mulig.
Foto: Hege CC BY-NC-ND 2.0
Oppgaver
- Hva er grøntområder?
- Hvilke mål har Oslos politikere for grøntområdene i Oslo de neste årene?
- Hva må man tenke på når en park skal brukes av ulike mennesker?
- Er det bærekraftig å fortsette å fjerne grøntområder hvert år i Oslo by?
Relevante kompetansemål
-beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn
Kommentarer og tips
Målet med denne teksten er å gi elevene en forståelse av hvilken betydning natur og grøntområder i nærheten av der folk bor og lever har for dem, og hvordan ulike grupper kan vektlegge litt ulike egenskaper i naturen og grøntområdene
Forskningsoppgave
Hvordan bør området være?
I denne oppgaven skal dere undersøke hva andre folk mener om området dere arbeider med. Dere skal stille spørsmålet en person fra ulike aldersgrupper, inkludert deg. selv.Når du gjør intervjuet må du starte med å forklarer hvilket område det er snakk om. Målet ditt er å finne ut hva de ønsker å endre med området og hva de synses det er viktig å bevare.
Intervju
1. Skriv ned hvordan du selv ønsker at området som skal være
2.Spør en som er mellom 25 og 65 år hvordan hun/han synes at området bør være. Skriv ned svaret.
3. Spør en som er over 65 år hvordan hun/han synes at området bør være. Skriv ned svaret.
4. Spør en som er under 10 år hvor han/hun synes det er morsomt å leke ute. For eksempel på lekeplass, i skogen, i parken, ved bekken, i gata og så videre. Skriv ned svaret.
I oppgave 2-4 kan spørre noen i familien eller noen andre, men ikke læreren din.
5 Send eller ta med deg svarene du har fått til skolen.
Relevante kompetansemål (8-10 trinn)
- bruke samfunnsfaglige metoder og digitale ressurser i egne undersøkelser, presentere funn ved hjelp av digitale verktøy og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er
Kommentarer og tips
Denne oppgaven er laget med tanke på å være en enkel forskningsoppgave hvor elevene bruker intervju som metode. Det kan være lurt å gi elevene noen hjelpe spørsmål, slik at intervjuobjektene forstår hva eleven er ute etter. Bruk gjerne litt tid med elevene i samlet klasse og lag intervjuspørsmål. Slike spørsmål kan være "Er det noe du vill endre på i området?" og motsatt "Er det noe som er viktig å beholde i området?" Eller spørsmålene kan innebære at intervjuobjektene får alternativer å velge mellom, som for eksempel om de vil ha flere lekeplasser, boliger, trær eller parker i området.
Dersom dere bruker litt tid på å utvikle hjelpe spørsmål kan du også benytte muligheten til å diskutere litt samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, ved å få dem til å reflektere over forskjellen på ledende spørsmål og ikke-ledende eller åpne spørsmål. Eksempel på et litt karikert ledende spørsmål kan være "Vil du bygge en lekepark som alle liker, eller vil du bygge en stygg boligblokk?". Et mer åpent, ikke-ledene spørsmål vil være "Har du noen tanker om hva det burde være på akkurat dette området?". Det sentrale å få frem er at når man gjør forskning ved hjelp av intervju, så er alltid målet å få frem det intervjuobjektet mener og ikke det man selv synes de burde mene.
Trykk på et kapittel til venstre