Skog

Skogene er økosystemene med flest arter i Norge. Her vrimler det av vakre og merkelige arter. Grunnen til at vi finner så mange arter her, er at det finnes så mange ulike typer skog, så mange steder å leve og så mange måter å leve på i skogen. For å se dette skal vi reise sammen med en sommerfugl fra skogbunnens mørke til sola og vinden i toppen av et tre.

Fra bunn til topp i skogen

Mange sommerfugler overvintrer som pupper nede i skogsjorda. I jorda rundt puppen kravler det larver av andre sommerfugler eller biller på jakt etter røtter å gnage på. Her finner du også meitemarker, mygglarver og raringer som spretthalene.

‍

Hvis sommerfuglpuppen ikke blir spist av en sulten spissmus under snøen om vinteren, klekker den til en voksen sommerfugl i løpet av våren eller sommeren. Idet den kryper ut av jorden og slår sine første vingeslag, kan den se moser, gress og kanskje blåbær vokse på skogbunnen og en liten mus eller skogmus som piler gjennom gresset.

‍

Snart kommer sommerfuglen til en åpning i skogen hvor noen gamle trær har blåst ned. Her flommer sollyset inn, og planter med fargerike blomster strekker seg mot sollyset. Insekter av alle slag svirrer i lufta, og en elg beiter på de friske plantene. Også den lille sommerfuglen vår stikker snabelen sin ned i en blomst på jakt etter nektar.

‍

På de døde, gamle trærne som ligger omgitt av spirende blomster i skogåpningen, vokser det sopp i ulike fasonger. Inne blant soppen borrer et utall av insektarter seg fram og spiser av treet, soppen og hverandre.

‍

Sommerfuglen letter fra blomsten og flakser mot toppen av et gammelt krokete tre. På vei opp ser den at det vokser et merkelig belegg kalt lav på den grove barken, i barkens sprekker kryper det små edderkopper og en liten armada maur er på vei opp og ned trestammen.

‍

Til slutt når den toppen av treet. Her bor det bladlus og en haug med andre insekter som suger saften av og spiser på treets blader. En fugl vokter eggene sine i reiret, som er festet til en solid gren, mens en fugl av en annen art balanserer på en gren på jakt etter insekter og edderkopper blant grener og blader. Snart skal den lille sommerfuglen også legge eggene sine.

‍

Skogene artene har utviklet seg i

Hvis vi skal forstå artene som lever i skogen, må vi forstå skogen artene utviklet seg i. Dagens norske skoger er sterkt påvirket av mennesker, men det var ikke skogene som hakkespetten, måren og elgen utviklet seg i. I disse forhistoriske skogene var det naturens krefter som styrte.

‍

I skog som er lite påvirket av mennesker, kan trærne vokse seg veldig gamle. Store gamle trær med grov bark og krokete grener er vanlige. Treslag som furu og gran kan bli flere hundre år gamle, og eika kan bli over tusen år. Når slike store gamle trær til slutt dør, blir det dannet små åpninger i skogen hvor trærne har stått. Her blir det nok sollys til at frodige urter dukker opp, og små trær etter hvert tar plassen til de døde trærne. Her er det ikke bare ett treslag som vokser opp, men en blanding av ulike trær.

‍

Av og til blir denne skogens ro brutt av ville skogbranner og sterke vindkast som river trærne opp med rota og knekker både grener og stammer. Til og med insekter kan noen ganger ta livet av trærne i større skogsområder. Dette er kjedelig for trærne, men desto bedre for en rekke dyr og sopp som har utviklet evnen til å spise de døde trærne. Mellom døde og brente trær vokser det også opp gress, urter og treslag som rogn og osp får nyte alt det sollyset de kan ønske seg. Snart dukker også elg og rådyr opp og forsyner seg av de næringsrike plantene.

‍

Artene vi finner i skogen i dag, utviklet seg i slike skogsmiljøer og er tilpasset til dem. Skog med blanding av ulike treslag, trær i ulike aldre og døde trær spredt rundt i landskapet. Slike skoger tilbyr fantastisk mange leveområder for artene i skogen. Derfor finnes det så mange arter her.

‍

Oppgaver/aktiviteter

‍

1. Lag en eller flere tegninger av sommerfuglens ferd fra skogbunnen til tretoppene. Få med hvem sommerfuglen møter hva de gjør.

2. Lag en fortelling hvor du beveger deg gjennom en forhistorisk skog hvor naturens krefter styrer. Velg selv hva oppdraget eller målet ditt er. Kanskje du er på jakt, kanskje du utforsker et ukjent område elle kanskje noe helt annet. Undervis skal du beskrive skogen du går igjennom. Få med deg hvordan trærne og skogen ser ut. Trekk gjerne inn dramatiske hendelser som er naturlige si skogen som trær som velter eller at skogen brenner.

‍

Skogen brukes på mange ulike måter, både av mennesker og andre organismer. Dette kan gå helt fint, men konflikter kan oppstå både mellom menneskers bruk av skogen og mellom mennesker og andre organismers bruk.

‍

Skogbruket og artene i skogen

I dag drives det skogbruk på størstedelen av Norges skogkledde areal, og skogbruket har derfor den klart største menneskelige påvirkningen på dagens skoger. Hvilke treslag som skal få slå rot og vokse, hvor lenge de skal få leve og om de skal få dø og brytes ned i skogen, er det først og fremst vi mennesker som bestemmer. Dagens skoger ser derfor ganske så annerledes ut enn tidligere tiders lite menneskepåvirkede skoger.

‍

I skog som er lite påvirket av mennesker, ofte kalt naturskog eller urskog, finner du trær av forskjellige treslag og i mange ulike aldre. Skogen er åpen med små lysninger der døde trær har falt ned. Det er gjerne ti ganger mer døde trær i naturskoger enn i skog påvirket av dagens skogbruk, og de døde trærne er ofte større og eldre enn i dagens skoger. Dagens skogbruk fører til at alle trærne i et område har samme alder. Trærne står ofte tett med få åpninger. Det er få ordentlig gamle trær, og lite større døde trær.

‍

Planter, dyr og sopp som lever i skogen, er tilpasset å leve i skog som er lite påvirket av mennesker. Når vi gjør store endringer i skogen, vil dette påvirke artene som lever der. Noen arter kan dra nytte av endringene, som elgen, reven og flere musearter, og noen insekter som finner mye mat på hogstflater. Men mange andre arter trives dårlig i det nye skoglandskapet. Blant disse er flere fuglearter, inkludert storfuglen, hønsehauken og tretåspetten. I tillegg er svært mange insekter og sopp truet av dagens skogbruk, særlig de som er knyttet til gamle og døde trær. Omtrent halvparten av de truede artene i Norge lever i skog, og den klart viktigste årsaken til dette er skogbruket.

Ulik bruk av skog

Menneskers ulike bruk av skogen og arealene skogen står på, kan også komme i konflikt med hverandre. Når skogeier hogger et skogområde, skaffer han eller hun noe å leve av for seg selv, men også for de som arbeider med å hugge skogen og de som lager møbler eller papir av tømmeret. Samtidig kan hogsten være et  tap for de som bruker området til friluftsopplevelser. Studier av hvilke typer skog folk liker, viser blant annet at folk liker store trær. Ordentlig store trær blir stort sett borte når man driver skogbruk. Også andre økosystemtjenester kan påvirkes av måten skogen brukes på. Når skogen fjernes i store flatehogster, kan det føre til større fare for avrenning, flom, og på noen steder større farer ved skred.

‍

Bygging av boliger, butikker, og industri fører ofte til at et helt skogsområde forsvinner. Dette kan skape konflikter. Skogsområdene er ikke alltid så store, men det kan være skog som har høyt biologisk mangfold, er viktig friluftsområde eller er viktig for tømmerproduksjon.

‍

Bærekraftig bruk og vern av skogen?

Skogbruket gir oss mange nyttige produkter, men kan samtidig ha negative konsekvenser for arter som bor i skogen og folk som bruker skogen. Er det mulig å unngå disse dilemmaene ved å drive skogbruket på en mer naturvennlig måte?

‍

Har Oslo kommune en løsning?

Oslo kommune har de siste 15 årene gjort et forsøk på å drive skogbruk på en måte som fører til at skogen likner mer på en lite påvirket skog, en naturskog. I stedet for å hogge alle trærne i et område, plukker de ut noen trær som hogges. Deretter venter de noen år før de plukker ut nye trær når disse er blitt store nok. Denne måten å hogge på kalles plukkhogst. På samme måte som i naturskogen får man trær i ulike aldre og små lysninger der trærne hogges. I tillegg forsøker de å la noen av trærne vokse seg eldre enn man vanligvis gjør i skogbruket.

‍

Denne måten å drive skogbruk er populær blant folk som har Oslomarka som trenings- og friluftsområde. Skogen blir mer variert og oppleves mer naturlig enn en tett plantet skog. Det er gode grunner til å tro at mange planter, dyr og ikke minst sopp vil trives mye bedre i denne naturskogliknende skogen.

‍

Vi trenger verneområder

Ikke alle arter vil klare seg, selv i en skog som er drevet med et naturvennlig skogbruk. En del arter krever ganske store mengder død ved for å overleve, og andre lever utelukkende på svært gamle levende eller døde trær.

For disse artene må vi ha områder hvor det ikke drives skogbruk i det hele tatt. Stortinget har satt som mål å verne minst 10 % av norske skoger. Til nå har vi vernet rundt 5 %. Norge har også skrevet under på en internasjonal naturavtale som sier at vi må verne 30 % av det norske arealet. Jo mindre tiltak vi gjør i skogbruket for å drive naturvennlig, jo større verneområder trenger vi for å ta vare på artsmangfoldet og ressursene de bidrar med.

‍

Oppgaver

1. Beskriv hvordan skogbruket i dag påvirker artene i skogen.
2. Hvordan kan det oppstå uenighet eller konflikter når mennesker bruker skogen på ulike måter?
3. Hvordan driver Oslo kommune skogbruk i dag?
4. Hvorfor trenger vi noen områder hvor det ikke drives skogbruk?