Naturfag

De viktigste truslene mot økosystemene i byer og tettsteder er nedbygging og dårligere leveområder.  Nedbygging betyr at man erstatter naturområder med veier, boliger eller andre byggverk . Selv om man ikke fjerner alle trærne eller hele bekken, så kan man redusere kvaliteten på området ved å fjerne viktige elementer i økosystemet. For eksempel dersom man gjør om et områder hvor det vokser ville planter til en gressplen, vil økosystemet endres slik at det blir færre arter.

‍

Vi mennesker endrer ikke bare naturområde, vi flytter også rundt på plante og dyrearter.  Arter som er transportert av mennesker til et område der de ikke tidligere har levd naturlig kalles fremmede arter. I byer og tettsteder, hvor menneskelig aktivitet er høy, finnes det ofte mange fremmede arter. De trives i de sterkt påvirkede økosystemene som finnes her. Mange av disse artene er ufarlige, men noen kan utkonkurrere arter som hører naturlig til i området. I noen tilfeller bringer de med seg sykdommer.
‍

‍

‍

‍

‍

Utslipp av skadelige stoffer til luft, vann og jord kalles ofte forurensing og kan skape vanskelige forhold for mennesker, men også  mange andre arter.  Veitrafikk og vedfyring kan for eksempel skape en luft som er usunn å puste inn for oss mennesker. Enkelte andre organismer, som lav, er spesielt følsomme for forurensing av luft, og mange arter finnes ikke nær byer og tettsteder.  Arter som holder til i vann eller jord påvirkes også  negativt utslipp av kloakk og ulike stoffer fra industri, boliger og landbruket.  Mange steder finnes det rester etter tidligere utslipp av slike stoffer. Disse restene kan komme ut i miljøet, for eksempel når man skal grave i området.

‍

Klimaet i byområder vil bli påvirket av de globale klimaendringene. I Norge vil man mange steder oppleve enkelte dager med høye temperaturer eller kraftig regn. Dette vil kunne påvirke økosystemene i byen negativt. Byer og tettsteder, og spesielt store byer, bidrar også selv til å endre klimaet lokalt. I områdene med mest betong, glass og asfalt blir det varmt og tørt og få trær og planter vil trives.

‍

Bevare og skape økosystemer i byer

Det finnes mange måter vi kan miste økosystemene i byer og tettsteder, heldigvis finnes det også mange måter å bevare og øke arealene med økosystemer. Under finner du en oversikt over hva man kan bevare og gjenskape økosystemer i byer.

‍

For å sikre at det finnes artsrik økosystemer i byer og tettsteder er det viktigste å bevare de økosystemene som allerede finnes. Eldre grøntområder har ofte større biologisk mangfold enn yngre grøntområder. Eldre områder kan ha naturelementer som ikke finnes andre steder, for eksempel gamle hule trær. Å bevare økosystemene som allerede finnes er også mye enklere og billigere enn å skape nye økosystemer.

‍

Økosystemer som har mange naturlige elementer har flere leveområder for planter, dyr og andre organismer. Dermed finnes det oftest flere arter her. Slike naturlige elementer kan være trær, ville urter og blomster, og vann og bekker. En av de viktigste tingene vi kan gjøre for økosystemene i byer og tettsteder er å ta vare på og skape nye naturelementer.

‍

‍

I mange byområder finnes det få og små områder med fungerende økosystemer. Da kan man forsøke å gjenskape økosystemer. Dersom man skal få mange arter til å trives i disse nye økosystemene må man etterlikne naturlige økosystemer. Det aller viktigste er da så sørge for at det finnes nok naturlige elementer som skaper leveområder for artene. Det kan ta veldig mange år å gjenskape økosystemer. Hvis man kan, bør man derfor prioritere å bevare økosystemene som allerede finnes.

‍

For mange arter er det vanskelig å flytte seg mellom økosystemene i byen fordi hvert økosystem er omringet av veier og bygninger. For å hjelpe dem å flytte mellom økosystemene kan man koble dem sammen med grønne korridorer. Ved å legge en korridor med planter og tær  mellom to økosystemer i byen kan for eksempel ekorn, eller andre arter, flytte seg mellom områdene. Korridorene gjør hvert område større og flere arter kan leve i området.

‍

De fleste grøntområder i byer og tettsteder inneholder, av gode grunner,  arealer som er spesielt tilpasset menneskelige behov. Folk som bor i nærheten trenger steder å leke, spille og   grille. Dette er områder hvor det lett flytter inne fremmede arter. Her må man hele tiden arbeide med å fjerne fremmede arter. Fremmede arter klarer seg ofte dårlig i økosystemer med mange lokale arter som er bedre tilpasset miljøet.  Det viktigste vil gjør er derfor å skape mer naturlige økosystemer i byer og tettsteder, der dette passer.

‍

For å redusere forurensing og klimaendringer er det viktigste å hindre utslipp av klimagasser og forurensede stoffer. Utslipp fra veitrafikk kan for eksempel  reduseres ved å bruke transportmidler som slipper ut lite forurensede stoffer og klimagasser og legge til rette for mindre transport.  Streng kontroll og god nok teknologi for å hindre utslipp fra industri, boliger og landbruk til vann og jord er også viktig.

‍

‍

Oppgaver

1. Hva betyr nedbygging, og hvordan kan det påvirke økosystemene i byer og tettsteder?
2. Hvordan kan fremmede arter være en trussel mot lokale arter i urbane områder?
3. Nevn noen typer forurensing som kan påvirke luft, vann og jord i byer og tettsteder, og hvordan kan dette igjen påvirke både mennesker og andre arter?‍
4. Du møter noen som hevder at det ikke er så farlig om vi bygger ned økosystemer, fordi vi kan skape nye økosystemer andre steder. Vurder denne påstanden.
5. I Oslo kan elvene være viktige koridorer, også for arter som lever i skog og parker på land. Hvorfor er det slik? 

‍

‍

‍

Trær, særlig gamle, store og hule trær

Trær, og særlig gamle, store trær, er viktige for fugler, insekter og noen pattedyr. Gamle trær har grov bark og større eller mindre hulrom, hvor insekter og andre småkryp kan finne mat og gjemme seg for fugler som jakter på dem. Enkelte gamle trær er til og med hule i midten. I disse hule trærne kan du finne flaggermus og mange ulike insektarter. Noen av insektene lever kun i slike hule trær.

‍

Døde trær og grener

Døde trær utgjør leveområder for utrolig mange arter. Her finner du sopp som spiser på det døde treet, og insekter som spiser på soppen og hverandre. På stående døde trær og grener ser du ofte fugler som hopper rundt på jakt etter insekter. Det lever flere arter i et dødt tre enn i et levende tre!

‍

Ville planter og blomstereng

Ville planter som hører til i naturen i området, er viktige leveområder for dyr og andre organismer, også i byer og tettsteder. I blomsterenger, som består av ville blomster og gress, bor det for eksempel svært mange arter planter, men også mange dyr og sopp. I motsetning til en gressplen, består en naturlig blomstereng av mange arter blomster og gress.

Humler, bier, sommerfugler, blomsterfluer og andre arter besøker blomstene i løpet av sommerhalvåret. Dersom insektene skal finne pollen og nektar hele sommeren, må det være mange ulike arter i blomsterengen, slik at det hele tiden er noen som blomstrer og gir dem mat. Planter, frø og insekter gir også mat til fugler og andre større dyr.

‍

Vann, bekker og små tjern med vegetasjon rundt

Bekker, vann og plantene som vokser i og rundt dem, er leveområder for mange dyrearter. Om du dykker ned i vannet med dykkermasken godt festet til hodet, kan du se både fisk og insekter. Blant vannplantene over deg svømmer fugler og summende øyenstikkere på jakt etter insekter som svinser både over vannet og i skogen langs vannkanten.

‍

‍

Grus, sand og leire

Små områder med grus, sand og leire er viktige, særlig for enkelte insektarter. Flere biearter bygger for eksempel små hus i sand og grus ved hjelp av leire. I disse små husene legger de fra seg et egg og små nistepakker til bieungen som klekker fra egget. Inne i huset koser ungen seg med nisten til den blir stor nok til å fly av sted på egne vinger.

‍

‍

‍

Falne blader, planterester og stein

Mange bruker mye tid og krefter på å fjerne løv og planterester fra hagen sin for å skape det de tenker på som en ryddig hage. Slike ryddige hager er imidlertid som ørkener å regne for dyr som lever, jakter, spiser og overvintrer under blader, trær og steiner. Ved å la i alle fall deler av hagen være vill og 'uryddig', gir man plass til insekter og øker sjansen for å få besøk av et pinnsvin på insektjakt.

‍

‍

Oppgave

Lag en enkel tegning av et naturområde hvor du har med alle naturelementene : 
‍

• Trær, særlig gamle, store og hule trær
• Døde trær og grener
• Ville planter og blomstereng
• Vann, bekker og små tjern med vegetasjon rundt
• Grus, sand og leire
• Falne blader, planterester og stein

‍

‍