Feldtarbeid skog 2025

‍

Hva skal vi gjøre?

I dette feltarbeidet skal dere undersøke hvordan vegetasjon og andre biotiske og abiotiske faktorer endrer seg fra toppen av en skråning og ned til bunnen. Dere jobber i grupper, følger en fast kompasskurs rett vest, og stopper hver 50 meter for å gjøre undersøkelser. Ved hvert stopp registrerer dere ulike vegetasjonssjikt, dødt trevirke, dyrespor, sopp og lysforhold. Målet er å samle data som kan brukes til å forstå økologiske mønstre i skogen.

Før dere starter

• Les gjennom hele denne instruksjonen, og still spørsmål dersom noe er uklart.
• Sjekk at dere har alt som står på utstyrslista under. Si ifra om noe mangler.
• Knytt sko og lukk lommer i klær og sekk. Gjør dere klare for ulendt skogsterreng.
• Følgmed på beskjeder. Forsikre dere om at dere vet hvor dere skal starte, hvilken retning dere skal gå, og hvor/når dere skal avslutte registreringene.

Utstyr

Ta med selv

• Klær etter vær, varme mellomlag og regnjakke
• Gode sko
• Sekk med mat, vann og sitteunderlag
• Mobil med lysmålerapp (Photone) og appen Artsorakelet.
• Powerbank
• Blyant, viskelær og skriveunderlag

Utdeles til gruppa av NOA

• Pinne – med markering for  1,78 m (10 m²)
• Tau– markering for 5 m og 5.64 (100 m²) på tauet
• Kompass 
• Målbånd
• Registreringsskjema og veiledning

‍

Metoder i feltarbeidet

Alle skal bruke samme framgangsmåte. Vi kombinerer linjeanalyse og ruteanalyse, to vanlige måter å undersøke vegetasjon i et område.

I en linjeanalyse følger man en rett linje gjennom området man undersøker (for eksempel et skogsområde). Underveis gjør man observasjoner og målinger som viser hvordan naturen endrer seg langs linja. Målet her er å undersøke hvordan skogen endrer seg fra toppen av en fjellrygg og ned mot dalbunnen.

For å beskrive endringene langs linja stopper dere hver 50.meter og gjør en ruteanalyse. En ruteanalyse gjøres vanligvis i et kvadrat eller rektangel, men i dette feltarbeidet bruker vi sirkler fordi det her er mer praktisk. Dere undersøker bunn- og feltsjikt i en liten sirkel og busk- og tresjikt i en stor sirkel.

Når man gjør vitenskapelige undersøkelser i felt, er det viktig å følge instruksjonene nøyaktig. Hvis alle gjør litt ulike ting, blir det vanskelig å vite om forskjeller i resultatene skyldes naturen eller ulik metode. Dersom dere av en eller annen grunn må avvike fra instruksjonen, noter det tydelig i registreringsskjemaet.

Under finner dere instruksjonene for metoden dere skal følge.

Ruteanalyse

Start ruteanalysen på stedet dere får tildelt av underviserne fra NOA.

1. Finn fram pinnen. Hold den ene tape-markeringen i ruten sentrum. Drei pinnen     rundt slik at dere markerer en sirkel med den andre tapemarkeringen på     pinnen. Det er 1,78 meter mellom tapebitene, noe som gir en sirkel med et areal på ca 10 m².  Innenfor denne sirkelen registrerer dere bunn- og feltsjiktet i tråd med registreringsskjemaet.
2. Bruk samme sentrum. Finn fram tauet og marker en større sirkel med en radius på     5,64 meter. Det er 5,64 meter mellom de to ytterste tapbitene, noe som gir en sirkel med et areal på ca 100 m².  Innenfor denne sirkelen  registrerer dere busk- og tresjiktet, samt utvalgte abiotiske faktorer (se registreringsskjemaet).

Lineanalyse

Etter at dere har gjort den første ruteanalysen, skal dere finne neste rute ved å følge en linje fra toppen av Vettakollen. Underveis gjør dere ruteanalyser. Dere skal gå ca. 200-300 meter gjennom skogen til dere møter en liten traktorvei/sti.

1. Elev A tar ansvar for kompasskursen. Finn fram kompass og kart. Still inn kompasset etter kartet slik at kursen peker rett mot vest. Sikt på et tydelig kjennetegn (tre, stein) som er synlig lengst mulig ned i skråningen. Gå dit og stå synlig  for elev B og elev C. Dersom man ikke kan se over 50 meter frem, tar man kompasskursen flere ganger.
2. Elev  B og C finner fram tauet. Det er markert 5 m på tauet (mellom to tapebiter). Elev B står i sentrum for forrige rute. Elev C  går i retning elev A til tauet er stramt (5 m mellom B og C). Nå står elev C stille, mens elev B går forbi elev C og fortsetter i retning elev A til tauet igjen er stramt. Fortsett å «stafetten» slik ti taulengder (50 m).
    
   • Tips: Terrenget kan være krevende. Gå rundt hinder (stein, tett kratt), men fortsett målingen fra punktet dere kom til.
3. Elev   B står nå i sentrum for neste rute. Gjør ruteanalysen.

Gjenta punkt 1–3 til dere kommer fram til veien/stien der feltarbeidet avsluttes. Dersom dere ikke har kommet fram innen kl.………., avslutter dere arbeidet og følger kompasskursen ned til veien. Langs veien/stien er det hengt opp røde og hvite bånd. Se etter disse dersom dere er usikre på om dere er på riktig sted.

‍

Registreringsskjema – forklaring

Registeringer i liten sirkel (10 m^2)

Bunnsjikt

Feltsjikt

Observasjoner av sopp og dyr

Registering i stor sirkel (100 m^2)

Lysmåling

Plassering	Lysverdi (PPFD)	Kommentar
Senter
Periferi 1
Periferi 2
Periferi 3
Periferi 4
Gjennomsnittlig lysstyrke

1. Finn frem mobilen og åpne lysmålingsappen. Mål lysstyrken (PPFD) i sentrum av den store sirkelen. Noter ned resultatet.
2. Mål lysstyrken fire steder langs sirkelperiferien (langs selve sirkelen) av den stor sirkelen. Noter ned resultatene.
3. Regn ut gjennomsnittlig lysstyrke.

Mål lyset midt i sirkelen og fire steder langs sirkelbuen.

‍

Kronedekke

‍

Busksjikt

Levende trær

Døde trær

‍

Nedbrytningsgrad – forklaring

Under finner du en beskrivelse av de fire nedbrytningsgradene.
‍

1. ‍Nylig død: Barken sitter fast i veden.  Veden er hard.
2. ‍ Lite nedbrutt: Barken løsner eller har  delvis falt av. Soppmycel kan finnes under barken og det kan ha blitt dannet  kjuker på stammen. ‍
3. Middels nedbrutt: Barken er stort sett  borte. Veden er mykere, men det finnes fortsatt en hard kjerne som gjør at  stokken holder sammen.
4. Sterkt nedbrutt: Stokken er gjennområtten  og formen følger bakken. ‍
5. Nesten helt nedbrutt: Stokken er overgrodd  og består av deler som ikke henger sammen.  

‍

‍

‍

‍

Næringsnett

‍
Her finner dere et næringsnett med en del av artene vi var innom i feltarbeidet i Skådalen. I tillegg har vi lagt inn et par arter vi snakket lite om, blant annet tømmermann, som er en bille i trebukkfamlien.  Du kan finne mer informasjon om de enkelte artene ved å klikke på arten. Da vil du havne på store norske leksikon eller Artsriket, avhengig av hvem som har beskrvet arten. Artsriket er Naturvernforbundet i Oslo og Akershus eget artslksikon.

‍

‍

‍

‍

Oppgaver til næringsnetet

1. Finn en av næringskjedene i dette næringsnettet med minst tre trofiske nivåer. Beskriv deretter kort a) hver av artene i næringskjeden og b) energistrømmene gjennom denne næringskjeden.
   ‍
2. Forklar hvordan den store og den lille granbarkbillen, som lever på samme trofiske nivå, kan påvirke hverandre.
   ‍
3. Tretåspetten er en art som regnes som nært truet på Norsk rødliste, mens flaggspetten ikke er det. Studer næringsnettet til de to artene og diskuter om deres plassering i næringsnettet kan forklare hvorfor den ene er nært truet og den andre ikke er det.

‍