Byøkosystemer

‍

Økosystemene i byområder er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Bygninger, veier og parkeringsplasser vi har laget dominerer. Mellom disse byggverkene finnes det større og mindre lommer hvor det vokser trær og andre planter. Noen steder kan du også treffe på et vann eller kanskje en bekk. Hvis du er heldig kan du finne ulike plantearter og treffe på dyr som ekorn, rev, fugler og insekter.

Bymiljøet

Hvilke arter du finner i byen avhenger av miljøet byen kan tilby. På bygninger, veier og kunstgressmatter er det få arter som trives. Her er det ofte tørt, og plantene finner ikke jord å feste røttene sine i. Finnes det derimot både jord, sollys og vann det meste av året, vokser det gjerne opp planter. Når plantene begynnerå strekke bladene mot sola, dukker det ofte også opp dyr som spiser plantene og hverandre. Det dannes et lite økosystem. Jo likere solinnstrålingen, jorda og mengden vann og næringsstoffene i jorda er i naturområdene utenfor byen, jo flere ville arter kan trives i bynaturen.

‍

Men selv om det kan finnes både jord, sollys og vann, så er også de grønne områdene i byen ofte sterkt påvirket av mennesker. Vi bestemmer for eksempel hvilke planter som skal få vokse i parker og hager. Ofte fjernes ville planter og erstattes med gressplen. Noen dyrearter kan trives på plenen, men for de fleste ville dyr er det lite mat å finne her sammenlignet med områder med ville planter. Forurensing fra trafikk, industri og boliger og mennesker som driver med fritidsaktiviteter påvirker ofte økosystemene i større eller mindre grad.

‍

‍

‍

Små øyer i et hav av veier og bygninger

I natur som er lite påvirket av mennesker dekker et økosystem gjerne et stort område. Siden områdene er store, gir det plass til mange planter og mat til mange dyr. Dersom et dyr, som for eksempel et ekorn, ikke finner mat, kan det sprette fra tre til tre til det kommer til et annet område i skogen med mer frø og nøtter.

‍

Økosystemene i byer er derimot små. I hver lille park eller hage er det bare mat og plass til noen få dyr og planter. All bebyggelsen i byene gjør også at økosystemene er som små øyer i et hav av veier og bygninger. Om du er et lite ekorn på leting etter en ny park med trær, er det en farlig ferd å forflytte seg over veier og langs bygninger for å forsøke å finne en ny park. Dette gjelder også andre dyr og planter. Det er vanskelig å bevege seg eller la frøene spres mellom de små grønne økosystemene i byene.

‍

‍

‍

Biologisk mangfold i byen

Økosystemene vi finner i byer har færre ville arter enn økosystemer som er mindre påvirket av mennesker. Grunnene til dette er at økosystemene er små , at det er langt mellom dem, og at vi påvirker dem på ulike måter. I grønne områder i byer vil det samtidig ofte være mange fremmede plantearter som har spredt seg fra hager eller dyrearter som har fulgt med importerte planter. Disse kan gjerne være vakre, men de konkurrerer ofte med ville planter og er mindre viktige for ville dyrearter.

‍

Enkelte områder i byer kan likevel inneholde mange ville arter, og gjerne også sjeldne eller truede arter. En viktig grunn til dette er at byer ofte ligger på steder hvor naturen hadde et rikt dyre- og planteliv før bebyggelsen dukket opp. Mennesker trives ofte best og flytter til steder hvor andre arter også trives. Enkelte økosystemer i byområder kan derfor være spesielt viktige å ta vare på. Et eksempel på dette er områder med hule trær i hager og parkområder i byer. I hule trær bor det blant annet mange sjeldne biller. Flere av dem er sterkt truet.

‍

‍

Oppgaver

1.Hva er forskjellen på stedene hvor det vokser planter og de stedene hvor de ikke vokser planter i byen?

2. I bildene under ser du økosystemer i en by med ulik form og størrelse.

a Tenk deg at du er ett ekorn som skal flytte deg mellom økosystemene i byen. Hvilken by ville du helt bodd i , og hvilken ville du helt ikke bodd i om du var et ekorn? Begrunn svaret.

b Tenk deg videre at du er plante som skal spre frøene dine med vinden. I hvilken by tror du det er lettes å spre førene til et annet økosystem i byen? Hva om plantens frø spres med dyr?

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

3. Hvorfor er det færre ville arter, men flere fremmede arter i byområder sammenliknet med naturområder utenfor byen?

4. Selv om det ofte er færre ville arter i grønne byområder, så kan det bo mange ville, sjeldne og av og til truede arter i økosystemer i byer. Hvorfor er det slik? Kan du gi noen eksempler på slike?

‍

‍

‍

‍

Vi mennesker får en mengde goder fra naturen. Noe henter vi direkte ut fra naturen som mineraler og energi fra kull, olje, vind og sol. Dette kalles naturressurser. I tillegg til dette gjør naturen oss en rekke tjenester, økosystem tjenester.

‍

Økosystemtjenester er de ulike fordelene vi mennesker får fra økosystemene rundt oss. Dette kan omfatte alt fra rent vann og frisk luft, til et vakkert landskap å nyte. I byer og tettsteder spiller økosystemene som fremdeles finnes der, en viktig rolle ved å levere disse økosystemtjenestene.

‍

Trærne som står i parker og andre grønne områder påvirker for eksempel det lokale klimaet ved å gi skygge og kjøle ned luften gjennom å gi fra seg vanndamp. Dette er særlig verdifullt på varme sommerdager. Planter og trær tar også opp regnvann. Dette reduserer faren for flom og hjelper med å rense vannet for forurensing. I tillegg tar trær opp både karbondioksid, skadelige gasser og partikler i bylufta. Skogsområder og trær i byen kan derfor bidra til å redusere både globale klimaendringer og lokal luftforurensning.

‍

Økosystemene i byer og tettsteder også bra for helse og velvære. De gir oss steder hvor vi kan trene, slappe av, og til og med sanke eller  dyrke vår egen mat. Dette hjelper ikke bare kroppen vår til å holde seg i form, men det er også bra for folks psykiske helse. I tillegg er det mange som  gleder seg over å ha vakre naturområder i byen.

‍

Det biologiske mangfoldet som finnes i økosystemene i byer og tettsteder er grunnlaget for økosystemtjenestene. I byer og tettsteder er det stor forskjell på hvor artsrike de ulike økosystemene er,  og dette påvirker hvilke økosystemtjenester de gir oss. Økosystemer med mange arter tilbyr flere økosystemtjenester og tåler mer enn økosystemer med få arter. For eksempel vil artsrike økosystemer kunne gi flere naturopplevelser og tåle klimaendringer eller forurensing bedre.

‍

‍

Kontroll på vannet!

Byer og tettsteder har store områder med betong, asfalt og bygninger hvor vann ikke kan trenge gjennom. Når det regner, vil derfor vannet samle seg og danne større og mindre bekker og vannpytter. Blir bekkene og pyttene for store, gir det lett skader på bygninger og veier. I løpet av 1900-tallet forsøkte man derfor å bygge sluk og rør for å lede vannet ut i nærmeste elv. Dette fungerer fint om det ikke regner så mye, men om det regner kraftig, vil ofte ikke rørene være store nok, og vannet flommer dit det selv vil. Å legge ned nye større rør er fryktelig dyrt, og det fører lett til at man bare flytter problemet til elva som raskt blir stor.
‍

‍

De siste tiårene har man derfor mange steder gitt vannet mulighet til å bli værende lengre der hvor det regner ned. En effektiv måte å gjøre dette på er å sørge for nok økosystemer med trær og planter. Her kan vannet trekke ned i jorda når det regner, og samtidig hindrer plantene at jorda renner bort (eroderer) når det regner kraftig. Flere steder har man også åpnet opp gamle rør og laget bekker og dammer. I slike bekker og dammer er det lettere å kontrollere hvor vannet skal bevege seg når det regner mye.
‍

‍

De neste tiårene forventer vi at klimaendringer vil føre til mer ekstremvær i Norge, blant annet flere kraftige regnbyger. Behovet for å ha kontroll på vannet i byer og tettsteder kommer derfor bare til å øke, og betydningen av fungerende økosystemer i byer og tettsteder vil derfor bli større.

‍

‍

Oppgaver

Gjør 1 eller 2.

1. Velg fire av økosystemtjenestene beskrevet over og finn et bilde som passer til hver av tjenestene. Skriv en kort tekst som beskriver økosystemtjenesten ved siden av hvert bilde.

2. Lag en tegning av et økosystem som typisk finnes i byer, for eksempel en park, en liten skog eller en liten elv/bekk. Vis i tegningen hvordan ulike deler av økosystemet bidrar med økosystemtjenester.

‍

De viktigste truslene mot økosystemene i byer og tettsteder er nedbygging og dårligere leveområder.  Nedbygging betyr at man erstatter naturområder med veier, boliger eller andre byggverk . Selv om man ikke fjerner alle trærne eller hele bekken, så kan man redusere kvaliteten på området ved å fjerne viktige elementer i økosystemet. For eksempel dersom man gjør om et områder hvor det vokser ville planter til en gressplen, vil økosystemet endres slik at det blir færre arter.

‍

Vi mennesker endrer ikke bare naturområde, vi flytter også rundt på plante og dyrearter.  Arter som er transportert av mennesker til et område der de ikke tidligere har levd naturlig kalles fremmede arter. I byer og tettsteder, hvor menneskelig aktivitet er høy, finnes det ofte mange fremmede arter. De trives i de sterkt påvirkede økosystemene som finnes her. Mange av disse artene er ufarlige, men noen kan utkonkurrere arter som hører naturlig til i området. I noen tilfeller bringer de med seg sykdommer.
‍

‍

‍

‍

‍

Utslipp av skadelige stoffer til luft, vann og jord kalles ofte forurensing og kan skape vanskelige forhold for mennesker, men også  mange andre arter.  Veitrafikk og vedfyring kan for eksempel skape en luft som er usunn å puste inn for oss mennesker. Enkelte andre organismer, som lav, er spesielt følsomme for forurensing av luft, og mange arter finnes ikke nær byer og tettsteder.  Arter som holder til i vann eller jord påvirkes også  negativt utslipp av kloakk og ulike stoffer fra industri, boliger og landbruket.  Mange steder finnes det rester etter tidligere utslipp av slike stoffer. Disse restene kan komme ut i miljøet, for eksempel når man skal grave i området.

‍

Klimaet i byområder vil bli påvirket av de globale klimaendringene. I Norge vil man mange steder oppleve enkelte dager med høye temperaturer eller kraftig regn. Dette vil kunne påvirke økosystemene i byen negativt. Byer og tettsteder, og spesielt store byer, bidrar også selv til å endre klimaet lokalt. I områdene med mest betong, glass og asfalt blir det varmt og tørt og få trær og planter vil trives.

‍

Bevare og skape økosystemer i byer

Det finnes mange måter vi kan miste økosystemene i byer og tettsteder, heldigvis finnes det også mange måter å bevare og øke arealene med økosystemer. Under finner du en oversikt over hva man kan bevare og gjenskape økosystemer i byer.

‍

For å sikre at det finnes artsrik økosystemer i byer og tettsteder er det viktigste å bevare de økosystemene som allerede finnes. Eldre grøntområder har ofte større biologisk mangfold enn yngre grøntområder. Eldre områder kan ha naturelementer som ikke finnes andre steder, for eksempel gamle hule trær. Å bevare økosystemene som allerede finnes er også mye enklere og billigere enn å skape nye økosystemer.

‍

Økosystemer som har mange naturlige elementer har flere leveområder for planter, dyr og andre organismer. Dermed finnes det oftest flere arter her. Slike naturlige elementer kan være trær, ville urter og blomster, og vann og bekker. En av de viktigste tingene vi kan gjøre for økosystemene i byer og tettsteder er å ta vare på og skape nye naturelementer.

‍

‍

I mange byområder finnes det få og små områder med fungerende økosystemer. Da kan man forsøke å gjenskape økosystemer. Dersom man skal få mange arter til å trives i disse nye økosystemene må man etterlikne naturlige økosystemer. Det aller viktigste er da så sørge for at det finnes nok naturlige elementer som skaper leveområder for artene. Det kan ta veldig mange år å gjenskape økosystemer. Hvis man kan, bør man derfor prioritere å bevare økosystemene som allerede finnes.

‍

For mange arter er det vanskelig å flytte seg mellom økosystemene i byen fordi hvert økosystem er omringet av veier og bygninger. For å hjelpe dem å flytte mellom økosystemene kan man koble dem sammen med grønne korridorer. Ved å legge en korridor med planter og tær  mellom to økosystemer i byen kan for eksempel ekorn, eller andre arter, flytte seg mellom områdene. Korridorene gjør hvert område større og flere arter kan leve i området.

‍

De fleste grøntområder i byer og tettsteder inneholder, av gode grunner,  arealer som er spesielt tilpasset menneskelige behov. Folk som bor i nærheten trenger steder å leke, spille og   grille. Dette er områder hvor det lett flytter inne fremmede arter. Her må man hele tiden arbeide med å fjerne fremmede arter. Fremmede arter klarer seg ofte dårlig i økosystemer med mange lokale arter som er bedre tilpasset miljøet.  Det viktigste vil gjør er derfor å skape mer naturlige økosystemer i byer og tettsteder, der dette passer.

‍

For å redusere forurensing og klimaendringer er det viktigste å hindre utslipp av klimagasser og forurensede stoffer. Utslipp fra veitrafikk kan for eksempel  reduseres ved å bruke transportmidler som slipper ut lite forurensede stoffer og klimagasser og legge til rette for mindre transport.  Streng kontroll og god nok teknologi for å hindre utslipp fra industri, boliger og landbruk til vann og jord er også viktig.

‍

‍

Oppgaver

1. Hva betyr nedbygging, og hvordan kan det påvirke økosystemene i byer og tettsteder?
2. Hvordan kan fremmede arter være en trussel mot lokale arter i urbane områder?
3. Nevn noen typer forurensing som kan påvirke luft, vann og jord i byer og tettsteder, og hvordan kan dette igjen påvirke både mennesker og andre arter?‍
4. Du møter noen som hevder at det ikke er så farlig om vi bygger ned økosystemer, fordi vi kan skape nye økosystemer andre steder. Vurder denne påstanden.
5. I Oslo kan elvene være viktige koridorer, også for arter som lever i skog og parker på land. Hvorfor er det slik? 

‍

‍