Steinalder til  middelalder

Menneskene som først kom til Norge etter istiden levde av jakt, fangst og spiselige vekster. De fleste bodde ikke bare på ett sted, men hadde flere boplasser og flyttet rundt i landskapet etter der hvor det til enhver tid var mat å finne. På boplassene bygget de ofte små hus som liknet gammer. Her brant de bål for å holde varmen og lage mat. Når de var ferdige med å spise kastet de matrestene i en søppelhaug rett utenfor huset.

Steinaldermenneskene var få, bodde spredt og levde av det de kunne finne og fange. De påvirket derfor naturen de levde i lite. Dette er en viktig grunn til at vi heller ikke finner mange rester etter steinaldermenneskene. Noe av det vi finner er redskapene de laget av stein. Dette har gitt navn til perioden, steinalderen.

Jern og jordbruk

Da jordbruket spredte seg i Norge for rundt 4000 år siden, begynte folk å bo ett sted året rundt. De bygde hus av tre, stein og torv. Maten laget de på bål inne i huset, og røyken fra bålet slapp ut gjennom en åpning i taket. Et par tusen år senere kom de første landsbyene, med flere hus samlet på ett sted. Samtidig begynte man å utvinne jern og fremstille jernredskaper. Nye jernredskaper bidro til at nye områder ble dyrket opp og befolkningen vokste. Jordbruket og befolkningsveksten påvirket naturen. Skog ble hogd ned for å bygge hus, dyrke jorden og la husdyrene beite.

Vikingtid og middelalder

I vikingtiden (800–1050 e.Kr) begynte folk å bygge større og bedre båter. Dette førte til mer handel og kontakt med andre land. Steder hvor det foregikk handel utviklet seg til tettsteder og byer. Den første norske byen, Kaupang, ble til i vikingtiden.

I middelalderen (1050–1500 e.Kr) vokste byer som Bergen, Nidaros og Oslo frem. Byene ble sentrum for handel, håndverk og religion. Dette førte til en ny måte å leve på. I stedet for å produsere mat selv, kjøpte eller byttet mange det de trengte i byen. Selv om byene vokste, levde under 5% av den norske befolkningen i byer i middelalderen.