En gressdekket park med noen få trær kan være fint for mennesker, men den tilbyr ikke mange leveområder for ville dyr og planter. Dersom vi ønsker å legge til rette for flere arter i parken, kan det være lurt å forsøke å etterligne hvordan området har vært tidligere, da det var hjem for mange flere arter. Både skogen som sto her for mange tusen år siden og blomsterenga som kanskje forsvant for noen hundre år siden, hadde mange flere plante- og dyrearter enn dagens park. La oss ta en tur til Gransjordet for å se hvordan det kunne ha vært om det fremdeles var skog eller eng her. Hvilke trær og planter ville vokst her? Hvilke dyr hadde sittet i trærne eller lusket rundt i enga?

‍

Abiotiske faktorer på Gransjordet

Hvilke planter som vokser et bestemt sted, avhenger av hvor mye lys plantene får, temperaturen, og hvor mye vann og næringsstoffer det er i jorda. Jorda på Gransjordet er dannet av gammel havbunn. Dette er en type jord som inneholder mye næringsstoffer plantene trenger.
Vi vet også at det tidligere rant det bekker gjennom Gransjordet, og nær bekken vil det være fuktig. Det finnes også noen små høyder i parken, som vil være tørrere. Gransjordet har ikke store fjell sør og vest for seg, og får derfor ganske mye sol og varme i løpet av året.
‍

Treslag som kunne vokst på Gransjordet

Langs bekkene som rant gjennom Gransjordet, ville det kunne vokse oretrær, og ask. Disse trærne liker at det er fuktig, og trives i den næringsrike jorda som er dannet på gammel havbunn. På resten av jordet ville vi kanskje funnet andre arter som også liker næringsrik jord og varmt klima, som alm, lind, spisslønn og hegg. Trær som bjørk, selje, osp, rogn og hassel, som foretrekker mer lys, ville kanskje dukke opp i skogkanten, på en liten skråning eller i små åpninger i skogen hvor andre trær har dødd og falt ned.

Dyr som kunne levd på Gransjordet

Mellom trær og planter på Gransjordet kan du se dyr i alle slags former. Dyrene spiser plantene i skogen eller hverandre. Rådyr vandrer rolig og leter etter urter å spise. Ved et grevlinghi ligger en gruppe grevlinger og ruller seg utenfor hiet. Kanskje ser de opp på et ekorn som hopper fra tre til tre. Plutselig piler ekornet ned på bakken for å lete etter blomster, bær og sopp å spise eller frø og nøtter det kan lagre til vinteren. Rødreven sniker seg stille rundt på skogbunnen og leter etter en uoppmerksom mus eller kanskje en frosk.

‍

Døde trær med liv i..

Døde trær spiller en viktig rolle i økosystemet. Når et tre dør, gir det mat til mange arter, som insekter og sopp som lever av å spise det døde treet. Mange av insektene spiser ikke treet selv, men soppen som vokser på det. Noen insekter bærer faktisk med seg sin egen sopp, og dyrker den i det døde treet. Disse insektene er igjen mat for fugler og pattedyr.
‍

Eng på Gransjordet

‍

Da de første bøndene på Grefsen hugget ned skogen for å skape plass til husdyrene sine, fjernet de leveområdene for mange arter. Samtidig skapte de blomsterenger som ble leveområde for andre arter. Bøndene som slo blomsterenga og dyra som beitet holdt skogen nede og ga plass til blomster som ellers ikke tålte skyggen fra trærne. I dag er det få naturlige leveområder igjen for blomstene i enga. De er derfor avhengige av at vi mennesker fortsetter å skape blomsterenger. Kanskje kan dette gjøres på Gransjordet?

‍

Insekter og andre dyr i blomsterenga

Insekter samler seg gjerne på blomsterenger for å skaffe seg mat. Bier, humler, blomsterfluer, biller og sommerfugler er noen av dem som er å se på blomstene. Andre insekter er rovdyr og spiser insektene som besøker blomstene. Der det er mange insekter, dukker det også opp fugler, flaggermus og andre insektspisere som frosk, grevling, pinnsvin og spissmus. Selv revene sier ikke nei takk til en stor bille.

‍
Solblom og solblomengmøll

Enkelte insekter er helt avhengige av en bestemt blomsterart. Solblomengmøll er for eksempel helt avhengig av solblom som trives i blomsterenger. Solblomengmøll-larven lever i bladene til solblomen. De siste tiårene har det blitt mindre blomsterenger. Solblom er derfor en truet art det ikke finnes så mange av lenger. Da er det heller ikke så greit å være en solblomengmøll som lever i solblommen, og solblomengmøllen er derfor også en truet art. Solblom er tidligere funnet på Grefsen, og solblomengmøll er funnet i Maridalen.

‍

Insektene i enga trenger også andre miljøer

Før de blir voksne biller, sommerfugler, humler eller bier lever insektene som larver. Mange av disse larvene vokser ikke opp i enga, men i andre miljøer. For eksempel i levende eller døde trær, i sandjord eller i andre miljøer som ikke lever i enga. Det er derfor viktig at områdene rundt enga ikke bare er gressplener og asfalt, men også litt annen natur. De voksne insektene trives også best når det finnes annen vegetasjon rundt enga. Humlene samler for eksempel ivrig pollen og nektar fra seljetrær tidlig på våren.

‍

Blomsten og humlen (ekstra)

Mange insekter og blomster er avhengig av hverandre. Blomstene gir insektene mat og insektene hjelper blomstene med å lage nye blomster. Når en humle lander på en blomst, suger den i seg den søte nektaren og samler med seg pollen. Pollenkornene er plantenes sædceller, og idét humla lander på en ny blomst av samme art, vil pollenkornene den har med seg befrukte den nye blomsten. Den befruktede blomsten lager så et frø som kan spre seg og vokse opp til en ny plante.

‍
Oppgaver

1. Beskriv de abiotiske faktorene på Gransjordet som er viktige for plantene som vokser der.
2. Nevn to tresalg som trenger at det er fuktig jord der de vokser.
3. Nenv minst 5 arter dyr som lever eller kunne levd poå Gransjordet.
4. Hvorfor er døde trær en vikitig del av skogøkosystemet?
5. Hvorfor lever det lange ulike arter insekter på en blomstereng?
6. Hvorfor er solblomengmøllen truet?
7. Hvorfor er det viktig at det ikke bare er gresplaner og asfalt rundt en blomstereng?