Trilobitter og vulkaner

‍

Tenk deg at vi setter oss i en tidsmaskin og reiser bakover i tid, langt tilbake i tid, 500 millioner år. Når du nå titter ut over Oslo vil du kun se hav. På denne tiden lå områdene som i dag er Oslo under havoverflaten. Havet var varmt fordi Norge og Oslo befant seg rett ved ekvator. Her levde det mange ulike dyr, blant annet trilobitter. Vi kan fremdeles finne fossiler av disse dyrene i rester av den gamle havbunnen som finnes rundt omkring i Oslo. Dersom vi graver dypt nok i jorda under Grefsen, vil vi støte på den gamle havbunnen, og finner rester etter trilobitter og andre rare dyr. Setter vi oss inn i tidsmaskinen igjen, og reiser frem i tid til rundt 300 millioner år siden, vil du kunne se vulkaner som spyr ut lava, og dekker Oslo og områdene rundt. Rester av disse lavastrømmene danner fjell og steiner i store deler av Nordmarka (skogsområdene nord for Oslo) i dag

‍

Istiden

Under den forrige istiden var Norge, inkludert Oslo, dekket av et tykt islag. Dette laget med is presset landet ned, og da isen smeltet, var landet fortsatt nedtrykt. Derfor sto havet høyere enn det gjør i dag da de første menneskene kom til Oslo for rundt 10-11 000 år siden. Hele området som i dag utgjør byen Oslo, lå under havnivå. På havbunnen samlet det seg steiner, sand og leire som kom fra isen og elvene rundt Oslo, i tillegg til rester av dyr som levde i havet.

Etter hvert steg landet opp fordi det ikke lenger ble presset ned av isen. Havbunnen ble liggende på tørt land. Derfor finner vi mange steder i Oslo rester etter den gamle havbunnen. Et slikt sted er Gransjordet

‍
Skogen dukker opp

Da isen trakk seg tilbake fra Oslofjordområdet for rundt 11 000 år siden, dukker de første trærne opp. Siden isen nå var borte, steg Oslo opp fra havet og skogen bredte seg utover det som i dag er Grefsen og Gransjordet. Bjørk, osp, furu, hassel, og alm var blant de første trærne som festet røttene i Oslojorda. Gran, som i dag er det vanligste treslaget i Oslo, ble ikke vanlig før for omtrent 2000 år siden, lenge etter de andre treslagene.

Jordbruket endrer landskapet

De første menneskene som kom til Oslo, levde av jakt, fiske og de spiselige vekstene de kunne finne. Etter hvert begynte de å holde husdyr og dyrke jorda, og for et par tusen år siden begynte disse bøndene virkelig å endre landskapet rundt seg. Større og større deler av skogen som tidligere dekket dagens Oslo by og Grefsen ble hugget ned. Mange av plante- og dyreartene som levde i skogen ble borte. I stedet kom det jorder hvor det vokste korn, og enger med gress og blomster hvor sauer, geiter og storfe (kuer og okser) beitet. Selv om skogen var borte, var det mange ville dyr og plantearter som trivdes i blomsterengene der husdyrene gikk og spiste.

‍

Byen fortrenger jordbruket

Etter hvert som Oslo by vokste, forsvant stadig flere jorder og beiteområder. Tidligere var det to bekker som rant gjennom Gransjordet. I dag er disse lagt i rør. På Grefsen, Disen, Storo og Lillo skjedde dette i løpet av 1900-tallet. I dag er det meste av området Grefsen og Disen dekket av hus med små hager rundt, i tillegg til veier, skoler, idrettsplasser og en del andre bygg. Gransjordet er i dag en park. Som mange andre parker er Gransjordet plantet til med en eller noen få gressarter, og i tillegg står det enkelte trær i parken. Det finnes av dyr som trives i parken, men ikke like mange som vi ville finne i en naturlig skog eller en blomstereng.