Abiotiske forhold – parker varierer vanninnholdet i jorda. Dersom det ikke vannes blir det ofte ganske tørt. Temperaturen er ofte lavere enn i bybebyggelse, men høyere enn i naturlig skoglandskap, spesielt i sommerhalvåret. Plantenæring finnes ofte i rikelig mengde på grunn av gjødsling, og lysforholdene kan variere betydelig.

‍

Menneskelig påvirkning – Mennesker påvirker parkområder ved planting, beskjæring av trær, og gjødsling. Mange parker er dominert av gressplener som vedlikeholdes. Parkene påvirkes også av menneskenes bruk av parkene. I tillegg påvirkes parkene av miljøet rundt. Trafikk og ulike typer forurensing i omgivelsene påvirker artene som lever inne i parken.

Biologisk mangfold – Biologisk mangfold i parker inkluderer alt fra ekorn, fugler, rådyr til et mangfold av insekter.

Dette mangfoldet er avhengig av naturlige elementer som ville blomster og gamle trær. Mange parker er dominert av gressplener som gir lite biologisk mangfold, i tillegg inneholder parker ofte mange fremmede arter.

‍

Økosystemtjenester – bidrar med viktige økosystemtjenester. Folk som lever nær og som bruker parker trives bedre og får bedre helse. Parker reduserer luftforurensingen i byer og bidrar til lavere temperaturer om sommeren. Faren for oversvømmelser i byen reduseres også ved at trær, vegetasjon og jorda i parkene tar opp regnvann.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet – For å fremme artsmangfoldet og økosystemtjenestene i parker, kan man skape mer variert vegetasjon og tilføre flere naturlige elementer. Man bør også fjerne fremmede arter, unngå overdreven bruk av gjødsel og sprøytemidler. Dersom det er mulig kan man gjenåpne bekker som er lagt i rør og skape små tjern.

‍

‍

Abiotiske forhold – Hager vannes av eieren, så det er vanligvis nok vann. Jordsmonnet er ofte rikt på næringsstoffer (nitrogen) på grunn av gjødsling. Temperaturen og lysforholdene varierer fra full sol til skygge, avhengig av plasseringen av trær og bygninger. Noen hager har også kunstig belysning.

Menneskelig påvirkning – Menneskelig aktivitet former hager gjennom planting, vanning, gjødsling og belysning. Mange hager består av gressplener med få arter, og bruk av plantevernmidler kan være skadelig for insekter og smådyr. Inkludering av fremmede arter kan også påvirke økosystemet.

Biologisk mangfold – Hager kan ha et stort mangfold av liv, inkludert fugler, små pattedyr og insekter, spesielt når de inneholder blomsterenger og andre naturlige leveområder. Dersom hagene kun består av gressplen og få andre arter er det biologiske mangfoldet lavt.

‍

Økosystemtjenester – Hager tilbyr økosystemtjenester som leveområder for dyreliv og avslapning og glede for mennesker, de bidrar også til å redusere bytemperaturer og reduserer faren for flom og bedrer vannkvaliteten.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet – For å fremme hagenes økosystem, kan man øke antallet ville arter i hagen og redusere bruk av plantevernmidler og gjødsel. Å tillate deler av hagen å utvikle seg til naturlige blomsterenger kan også øke det biologiske mangfoldet og økosystemtjenestene.

‍

‍

Abiotiske forhold – Bekker og elver i byer er ofte utsatt for forurensning fra trafikk, industri, og avrenning. Dette fører til at vannkvaliteten varierer, og det kan lede til algeoppblomstring og endrede temperaturforhold som påvirker livet i vannet. Lysnivået kan også variere mye, avhengig av omgivende bebyggelse og vegetasjon.

‍

Menneskelig påvirkning – Menneskelig aktivitet påvirker sterkt vann og bekker i urbane områder. Forurensning fra kjemikalier og søppel er en stor trussel mot vannkvaliteten, påvirker dyre- og plantelivet negativt. Utbygging og industri fører til endrede temperaturforhold og kan også begrense tilgangen på rent vann.

‍

Biologisk mangfold – Til tross for disse utfordringene, er vann og bekker hjem til et rikt biologisk mangfold. Fra vannlevende insekter til fisk, amfibier, og fugler, støtter disse økosystemene en rekke arter. Vegetasjonsbelter langs vannkanten tilbyr mat og skjul, og spiller en kritisk rolle i å opprettholde det biologiske mangfoldet både i og utenfor vannet.

‍

Økosystemtjenester – Vann og bekker tilbyr viktige økosystemtjenester som vannrensing, leveområde for dyreliv, og rekreasjonsområder for mennesker. De bidrar også til å regulere temperaturen i urbane områder, og åpne vann og bekker kan redusere faren for flom.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet – For å beskytte og forbedre økosystemene i vann og bekker, er det viktig med tiltak som reduserer forurensning og gjenoppretter naturlige vannforhold. Dette kan inneholde renseprosjekter, reduksjon av avrenning fra landbruk og bebyggelse, samt restaurering av vegetasjonsbelter langs vannkanten.

‍

‍
I byer finnes det vanligvis små lommer av skog midt i det urbane landskapet. Selv om de er små, gir de ly mot byens støy og forurensning, og kan også tjene som oppholdssted for dyreliv som beveger seg gjennom byområdene.

Abiotiske forhold – I disse skogsområdene er det ofte fuktigere enn i byens åpne områder og temperaturen er ofte lavere og mer stabil på grunn av skyggen fra trærne. Plantenæringsstoffer varierer, men kan ofte være rikelig på grunn av avrenning fra omkringliggende arealer. Lysforholdene er reduserte under trekronene, noe som skaper et miljø med mindre direkte sollys.

‍

Menneskelig påvirkning – Menneskelige aktiviteter som lys, støy, forurensning, innføring av fremmede arter og inngrep påvirker disse skogområdene negativt. Disse skogsområdene er ofte små og isolerte, noe som gjør det vanskeligere for fyr og planter å finne frem til og overleve i områdene.

‍

Biologisk mangfold – Til tross for utfordringene, huser små skogsområder et viktig biologisk mangfold. De kan inneholde arter som ellers ville strevd med å overleve i et urbant miljø, inkludert rester av større, eldre skoger med gamle trær og spesielle arter. Disse områdene fungerer som korridorer for dyreliv, som beveger seg gjennom byen.

‍

Økosystemtjenester – De små skogsområdene bidrar med viktige økosystemtjenester, som forbedring av luftkvalitet, reduksjon av støy, et jevnere klima i nærmiljøet og ikke minst reduserer de flomfaren. De støtter også psykisk og fysisk helse ved å tilby rekreasjons- og avslapningsområder for byens beboere.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet – For å styrke disse skogsområdene, kan man kontrollere fremmede arter og begrense menneskelig inngrep. Å forbinde små skogsområder med grønne korridorer kan også fremme større biologisk mangfold og forbedre dyrs bevegelsesmuligheter.

Forlatte områder er områder naturen sakte tar tilbake. Disse områdene er for eksempel gamle industritomter, byggeplasser eller ubrukte jordbruksområder.

Abiotiske forhold
Vannforholdene varierer, men det er ofte litt tørrere enn i mer naturlige økosystemer. Jordkvaliteten varierer fra næringsfattig til middels næringsrik, men viser ofte tegn på forurensning fra tidligere industriell eller annen menneskelig aktivitet. Lysforholdene og temperaturen varierer fra skyggefulle områder til åpne, solrike sletter, avhengig av bygningene og vegetasjonen som finnes i området.

‍

Menneskelig påvirkning
Forlatte områder er sterkt påvirket av tidligere menneskelig bruk, men samtidig har de nå en mulighet til å utvikle seg uten direkte menneskelig inngrep. Likevel er fremmede arter en betydelig trussel, da disse artene kan dominere og utkonkurrere lokale arter.

‍

Biologisk mangfold
Forlatte områder har potensial til å huse mange arter. Disse områdene kan tiltrekke seg både planter og dyr som ikke finner seg til rette i by og tettstedsområdene rundt. Hvor attraktive forlatte områder er avhenger både av hvordan den menneskelige påvirkningen har vært tidligere, og hvordan området brukes i dag.

‍

Økosystemtjenester
Selv om de ofte overses, bidrar disse områdene med viktige økosystemtjenester, som forbedring av byluftkvaliteten, reduksjon av temperaturen og blomster til pollinatorer og andre viktige arter. De kan også fungere som grønne lunger som kan forbedre menneskers psykiske og fysiske velvære.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet
For å fremme økosystemene i disse områdene, er det viktig å overvåke og kontrollere spredningen av fremmede arter og forurensning. Man kan også bedre tilstanden i økosystemene ved å rense forurenset jord og plante innfødte arter for å gjenopprette naturlig vegetasjon.

‍

‍

Veikanter og jernbaneområder kan virke ugjestmilde, men de kan ha et overraskende mangfold av plante- og dyreliv.

Abiotiske forhold
Vannforholdene kan variere mye, fra tørt til svært fuktig, avhengig av drenering og landskap. Temperaturen er ofte høyere her enn i mer naturlige økosystemer, spesielt i sommerhalvåret. Jordkvaliteten varierer også, men er ofte næringsfattig og kan være forurenset av kjemikalier og tungmetaller. Lysforholdene avhenger av områdene rundt og av hvor mye kunstig lys som står på.

‍

Menneskelig påvirkning
Menneskelig aktivitet påvirker disse områdene gjennom vei- og jernbanevedlikehold, som klipping av vegetasjon for å forhindre at trær vokser for nær veien eller sporene. Kjøretøy og tog bidrar til forurensning. Det er også en stor risiko for at dyr blir truffet av kjøretøy.

‍

Biologisk mangfold
Til tross for utfordringene, kan kantsonene langs veier og jernbaner gi et rikt mangfold av blomster og insekter, samt en rekke smådyr. Disse områdene kan fungere som små leveområder eller korridorer som hjelper arter med å spres mellom isolerte naturområder.

‍

Økosystemtjenester
Selv om de ofte overses, gir veikanter og jernbaneområder viktige økosystemtjenester, som pollinering (takket være det rike insektlivet) og forbedring av estetikk og biologisk mangfold i urbane områder. De kan også bidra til å filtre forurensning og redusere erosjon.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet
For å fremme økosystemene kan man begrense bruken av sprøytemidler og kontrollere spredningen av fremmede arter. Vedlikehold bør gjæres med tanke på å bevare og forbedre leveområdene for ville blomster og insekter, som igjen gir leveområder for mange dyr.

‍

‍

Jordbruksområder er områder som brukes til dyrking av matplanter og fôr til husdyr. Dette har varierende påvirkning på det biologiske mangfoldet avhengig av hvordan jorbruket drives.

‍

Abiotiske forhold - Jordbruksområder mottar mye med sollys, og områdene vannes ofte for å sikre passende vannforhold for plantene. Temperaturen kan variere en del, men temperaturen er ofte høyere enn i skogsområder om sommeren. Jorda er vanligvis godt gjødslet og inneholder store mengder plantenæringsstoffer. Unntaket er tradisjonelle beite og slåtteområder, hvor næringsinnholdet i jorda er lavt.

‍

Menneskelig påvirkning - I jordbruksområder dyrkes det ofte bare ett eller noen få planteslag. Dette fører til at det blir lite mat for de fleste ville dyr. Områder med tradisjonell beiting og slått av gress, som blomsterenger, kan derimot ha mange arter av både blomster og insekter.

‍

Biologisk mangfold - Mens de dyrkede områdene selv ofte har lavt biologisk mangfold, kan grenseområdene hvor ville planter og trær får stå, være viktige for mange arter. Tradisjonelt drevne blomsterenger, rike på ulike planteslag, insekter og andre organismer, er spesielt verdifulle for biologisk mangfold.

‍

Økosystemtjenester - Jordbruksområder bidrar til å produsere mat og fôr, men kan også tilby økosystemtjenester som biologisk mangfold. Tradisjonelle driftsmetoder som husdyrbeiting og slått uten gjødsling kan bevare og skape blomsterenger og gi et rikt mangfold av blomster og insekter, inkludert pollinatorer. Planter og trær i kanten av jordbruksområder hindrer erosjon og avrenning av plantenæringsstoffer til bekker og vann.

Tiltak for å fremme økosystemet
For å fremme biologisk mangfold i jordbruksområder er tiltak som å opprettholde og gjenopprette blomsterenger, redusere bruk av kjemiske gjødsler og sprøytemidler, og fremme varierte dyrkingsmetoder viktige. Å sørge for naturlig vegetasjon rundt dyrkede områder bidrar også til å bevare arter.

‍

Grønne tak og vegger gjør det mulig for oss å ha planter og til og med dyr på steder det ellers nesten ikke ville være liv. De kan likevel ikke erstatte tradisjonelle natur og grøntområder på bakkenivå.

Abiotiske forhold- Vegetasjon på bygninger opplever ofte større temperatursvingninger enn hva som er vanlig i naturlige økosystemer, med tak og vegger som kan bli svært varme i solen og kalde om natten. Vannet kommer kun fra regnet, noe som ofte krever kunstig vanning. Lysforholdene varierer ut fra hva som er rundt bygningen og hvor på bygget. Jordsmonnet er nøye tilpasset for å være lett nok for at bygget skal tåle vekten, og det kan variere fra næringsrikt til næringsfattig avhengig av gjødselbruk.

‍

Menneskelig påvirkning -Menneskers påvirkning er nødvendig for å lage og vedlikeholde grønne tak og vegger. Uten ettersyn fra mennesker vil mange av plantene ikke overleve på taket.

‍

Biologisk mangfold - Selv om grønne tak og vegger ikke kan huse like mange arter som naturlige grøntområder, bidrar de til biologisk mangfold i urbane områder. De tilbyr leveområder for fugler, insekter, og noen ganger små pattedyr.

‍

Økosystemtjenester - Ved å skape vegetasjon i bymiljøer, bidrar grønne tak og vegger til å redusere temperaturen i byen, forbedre luftkvaliteten og redusere faren for oversvømmelser. De kan også forbedre menneskers trivsel ved å tilby grønne, naturlige elementer i tettbygde områder.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet - For å få grønne tak og vegger til å fungere godt bør man velge plantearter som tåler de krevende forholdene på tak og vegger. Å bruke norske og lokale plantearter gjør også takene og veggene mer attraktive for lokale dyrearter. Litt avhengig av hvilke planter man bruker, må også grønne tak og vegger ettersees og stelles.

‍

‍

Helt urbane miljøer er dominert av bygninger og veier med lite til ingen vegetasjon. Her finnes få naturlige leveområder, og det er lavt biologisk mangfold.

Abiotiske forhold - Disse områdene har høyere temperaturer sammenlignet med omliggende naturområder, en effekt kjent som "urban varmeøy". Dette skyldes at betong, asfalt, og bygninger tar opp sollys og gir det fra seg til omgivelsene. Regnvann renner lett bort på betongen og asfalten, og mengden vann tilgjengelig varierer mye. Lysnivåene kan variere sterkt, avhengig av bygningenes plassering og høyde, mens det lille jordsmonnet som finnes ofte er forurenset og uegnet for mange plantearter.

‍

Menneskelig påvirkning- Menneskelig aktivitet i urbane miljøer bidrar til forurensning, støy, og lysforurensning, som alle kan ha en negativ innvirkning på dyrelivet. Urbane områder tiltrekker seg arter som er tilpasset eller kan utnytte menneskelig tilstedeværelse, for eksempel ved å leve av matrester.

‍

Biologisk mangfold - Selv om det biologiske mangfoldet generelt er lavt i helt urbane miljøer, finnes det arter som har tilpasset seg disse forholdene. Vandrefalken er et eksempel på en rovfugl som kan hekke på høye bygninger, spesielt når det legges til rette for det.

‍

Økosystemtjenester - Til tross for utfordringene, kan helt urbane miljøer bidra med visse økosystemtjenester, for eksempel ved å støtte spesialiserte arter som tilpasser seg urbane leveområder.

‍

Tiltak for å fremme økosystemet - For å forbedre forholdene i helt urbane miljøer, kan tiltak inkludere utvikling av grønne områder som tak- og veggvegetasjon, opprettelse av små parker eller plantekasser, og tiltak for å redusere forurensning og støy. Å fremme biodiversitet i byer krever også en bevisst innsats for å legge til rette for dyreliv, for eksempel ved å installere reirbokser for fugler som vandrefalken.

‍

‍