Teknologi og forbruk

Fra 1950 til 60-tallet begynte de aller fleste å få tilgang til elektrisk strøm i hjemmene sine. Dette førte til at nye elektriske apparater som TV, kjøleskap, vaskemaskiner og støvsugere, ble en del av hverdagen. Større forbruk gav økt etterspørselen etter både elektrisk energi, metaller og varer. Nye vannkraftverk ble bygget for å skaffe elektrisk energi og ny industri som produserte alt fra aluminium til vaskemaskiner dukket opp i og rundt norske byer og tettsteder. I samme periode skjedde det store forandringer i både landbruket og fiskerisektoren. Nye oppfinnelser som traktorer og motoriserte fiskebåter erstattet hesten og ro- og seilbåter. Disse endringene gjorde at en bonde eller fisker kunne produsere mye mer enn før. Men det førte også til at det var behov for færre arbeidere.

Byene og tettstedenes utvikling.‍

Industriens vekst og mindre behov for arbeidere i landbruk og fiske, førte til at mange flyttet fra landsbygda til tettsteder og byer på 1950- og 60-tallet. Byene vokste sterkt, og det ble bygget nye boligblokker i utkanten av byene, for eksempel i Groruddalen i Oslo. På slutten av 1960-tallet fant vi olje i norske havområder. I løpet av 1970-tallet og i årene etterpå utviklet oljeindustrien seg raskt. Mange byer og tettsteder langs kysten fikk en industri som leverte teknologi og varer til oljeindustrien

På 70- og 80-tallet fikk folk bedre råd og begynte i stedet å bygge eneboliger i tettsteder rundt de store byene. Det hadde nå blitt vanlig å ha egen bil, og mange begynte å ta bilen til jobb i stedet for å ta bussen, sykle eller gå. Veiene i og mellom byer og tettsteder ble bygget ut. Dette gjorde at byene ble endret for å passe bedre til bilbruk, og mindre tilpasset folk til fots eller på sykkel.

Nye teknologier og næringer

Den teknologiske utviklingen innen industrien, landbruket og fiskeriene har fortsatt i jevn fart siden 1970 og ført til at  færre folk produserer flere varer. Samtidig har det dukket opp helt ny teknologi som krevde arbeidstakere med nye kunnskaper. På 80- og 90-tallet begynte folk å bruke datamaskiner hjemme og på jobben, og internett kom på 90-tallet. Dette førte til nye jobber innen IT, som var ukjente i 1970. De siste 50 årene har yrker hvor man arbeider med  kunnskap, utdanning, administrasjon eller omsorg økt voldsomt. I dag utgjør dette nesten 80% av de ansatte i Norge.

Tilbake til sentrum

Arbeidsplassene som har økt mye siden 70-tallet holder typisk til i byer og tettbygde strøk. Dette har bidratt til at byer og tettsteder har fortsatt å vokse , slik de har gjort helt siden 1800-tallet.  Men mens folk fra 50-tallet frem til 80 tallet helst bosatte seg utenfor eller ytterst i byen, økte interessen på 90 og 2000-tallet for å bo i sentrum.  Særlig unge flyttet inn i byenes gamle sentrumsområder, og de store byenes sentrum har utviklet seg mye de siste 30 årene.

Miljø og naturvern

På slutten av 1960 tallet og på 70-tallet ble de fokus på de negative konsekvensene av industrien og det økte forbruket. I byer og tettsteder var både lufta og vannet i elva eller fjorden mange steder sterkt forurenset av utslipp fra den lokal industrien. Ofte rant også kloakken fra bolighus rett ut i elva. Miljøbevegelsen, som  vokste frem på denne tiden, krevde at noe måtte gjøres. Dette hadde en effekt, og på 80 og 90 tallet førte blant annet strengere regler og renseanlegg til mindre utslipp.

På 2000 tallet har miljøbevegelsen også vært opptatt av at byer og tettsteder må ta sitt ansvar for å redusere utslippene av klimagasse, og at man må bevare natur og naturområder også i byer og tettsteder.