Bønder og fiskere

I hele perioden fra 1500 til 1850 var de aller fleste i Norge fremdeles bønder som dyrket jorda og hadde husdyr. Mange bønder skaffet seg ekstra inntekter ved å fiske, jakte, hogge skog eller drive med transport av disse varene. Noen begynte også å arbeide med å hente ut metaller som kobber og jern i gruvene som nå dukket opp i Norge. Salget av fisk, tømmer og metaller til utlandet økte, og disse ble Norges viktigste eksportvarer.
‍

Vannsag og piper

Ny teknologi var en viktig årsak til at både handelen med tømmer, fisk og metaller økte i perioden. For eksempel var oppfinnelsen av en vannsag, som kunne drives av vann, viktig for produksjonen av tømmer. Vannsagen førte til at det ble enklere å skjære bord, noe som bidro til enda mer handel med trevarer. Ny teknologi påvirket også folks hverdagsliv. På 1600- og 1700-tallet begynte man også å bygge piper og fyre i en peis i stedet for å la røyken fra et bål slippe ut i en åpning i taket. Etter hvert som jernproduksjonen økte, ble også vedovner av jern utbredt. Pipa og vedovn gjorde det lettere å varme opp, og folk slapp å puste inn røyken fra bålet.

‍

Skogene hugges

Før 1500-tallet hadde menneskene dyrket opp og endret naturen nær hvor de bodde, og mye av Norges skoger var fortsatt lite påvirket av mennesker. Fra 1500-tallet førte både økt tømmersalg og brenning av ved i gruvedriften til at stadig nye områder ble hugget. Dette fortsatte frem til 1900-tallet, påvirket antakelig både dyre- og planteliv negativt.