Lærervisning er aktivert.
Mer info →

Lærervisning

Populasjoner og interessekonflikter

I skog som nesten ikke er påvirket av mennesker, er det de abiotiske forholdene, og særlig de naturlige forstyrrelsene, som styrer hvilke treslag som finnes og hvor gamle trærne er. I slike skoger finner vi alt fra helt unge trær til veldig gamle trær og gjerne flere forskjellige arter av trær, i tillegg til mye døde trær. Slike skogsområder kalles ofte urskog. Det er imidlertid en svært liten andel av dagens skogsområder i Norge som likner på urskog, antakelig under 2 %. Og i Oslo og Akershus finnes det nesten ikke urskogliknende skog.

‍

Oppkuven-Smeddalen naturreservat. Et "urskogsunntak" fra Akershus.
Foto: Ukjent/I det fri. CC BY-NC-ND 2.0

‍

Nesten all skog i Norge er påvirket av skogbruk, i større elle mindre grad. I dagens skogbruk henter vi ut treets stokker når trærne er mellom 60 og 120 år gamle for å bruke dem til alt fra å bygge hus til å lage papir. Dette fører til at det blir lite ordentlig gamle trær og lite døde trær i skogen. I tillegg legger skogbruket til rette for og dyrker fram noen få treslag, særlig gran og furu, etter at hogsten er gjennomført. Gran og furu vokser ganske godt og har mange praktiske egenskaper når de skal brukes til papir eller møbler. Store deler av norsk skog består derfor av nesten rene gran- eller furupopulasjoner, hvor trærne sjelden er mye over 100 år. Populasjonene av andre treslag, som osp eller eik, er betydelige mindre enn de naturlig ville vært.  

‍

Denne måten å drive skogen på fører til at artene som lever i eller av andre treslag enn furu og gran, eller som lever på gamle eller døde trær, får få leveområder.  Omtrent halvparten av de truede artene i Norge lever i skogen, og av disse er de fleste truet av måten vi driver skogbruk på.

‍

Lite påvirket og sterkt påvirket skog.
Foto: Helene Lind Jensen/Øyvind Holmstad.

‍

Stor granbarkbille

Stor granbarkbille skiller seg fra de fleste andre insektartene som lever av døde trær, ved at de i noen situasjoner selv dreper levende trær.  Billen lever i barken på gran og spiser av det næringsrike laget levende celler rett under barken. I en normalsituasjon angriper den kun sterkt svekkede eller nylig døde grantrær. Det kan for eksempel være trær som er blåst over ende eller trær som er stresset av tørke.


Men dersom det oppstår store mengder ferske døde grantrær, for eksempel etter store vindfall eller en varm og tørr periode, kan populasjoner av stor granbarkbille vokse raskt. Da kan billene bli så mange at de klarer å overvinne forsvaret til friske trær ved at mange biller angriper treet samtidig. En populasjon av granbarkbiller kan da bli mye større enn den ville blitt om den kun skulle utnytte døde og svekkede trær. Dette gjør stor granbarkbille til ett av få insekter som i perioder kan drepe store mengder friske trær i granskog.


Slike barkbilleutbrudd er naturlige, og de store mengdene død ved som oppstår etter et slikt angrep, er gode leveområder for mange arter. Ofte dukker det opp mange rødlistede arter av sopp og insekter etter store barkbilleangrep. For en skogeier som ønsker å selge trærne som tømmer, stiller saken seg litt annerledes. Slike angrep kan føre til økonomiske tap. En måte å redusere faren for slike utbrudd på er å ikke ha store, sammenhengende områder med nesten utelukkende gran. Dette skaper mye mat for stor granbarkbille om trærne utsettes for tørke eller vind. Ved å ha flere treslag i et område blir det lengre mellom grantrærne som kan spises, og utbruddene oppstår ikke like lett og dør lettere ut.

Vedlegg