Populasjoner og interessekonfliker i skogen

I skog som nesten ikke er påvirket av mennesker, er det de abiotiske forholdene, og særlig de naturlige forstyrrelsene, som styrer hvilke treslag som finnes og hvor gamle trærne er. I slike skoger finner vi alt fra helt unge trær til veldig gamle trær og gjerne flere forskjellige arter av trær, i tillegg til mye døde trær. Slike skogsområder kalles ofte urskog. Det er imidlertid svært liten andel av dagens skogsområder i Norge som likner på urskog, antakelig under 2 %. Og i Oslo og Akershus finnes det nesten ikke urskoglikende skog.

‍

‍

‍

Nesten all skog i Norge er påvirket av skogbruk, i større elle mindre grad. I dagens skogbruk henter vi ut treets stokker når trærne er mellom 60 og 120 år gamle for å bruke dem til alt fra å bygge hus til å lage papir. Dette fører til at det blir lite ordentlig gamle trær og lite døde trær i skogen. I tillegg legger skogbruket til rette for og dyrker frem noen få treslag, særlig gran og furu, etter at hugsten er gjennomført. Gran og furu vokser ganske godt og har mange praktiske egenskaper når de skal brukes til papir eller møbler. Store deler av norsk skog består derfor av nesten rene gran eller furu-populasjoner, hvor trærne skjeldent er mye over 100 år. Populasjonene av andre treslag, som osp eller eik, er betydelige mindre enn det naturlig ville vært.

‍

Denne måten å drive skogen fører artene som lever i eller av andre tresalg en furu og gran, eller som lever på gamle eller døde trær får få leveområder.  Omtrent halvparten av de truede artene i Norge lever i skogen, og av disse er de fleste truet av måten vi driver skogbruk.

‍

********************************

Bilde – naturskog vs plantefelt.

********************************

‍