Økologioppgaver
- Tegn en næringskjede med arter fra næringsnettet i eikene på Ekebakken.
- Hvilke av artene du har tegnet opp er a) produsenter b) konsumenter og c) nedbrytere.
- Slike næringskjeder som dem vi finner i eikene på Ekebakken kaller vi ofte for nedbryterkjeder. Hvorfor tror du at de heter det?
- Beskriv hvordan mengden energi tilgjengelig endrer seg når man går fra produsentene og oppover i næringskjeden.
- Mange flaggermus sover i hule trær om dagen.
a) Diskuter hvordan abiotiske faktorer som temperatur, fuktighet og vind kan være annerledes i et hult tre sammenliknet med utenfor treet.
b) Hvilke fordeler og ulemper kan det være for flaggermusene med å sove inn i et hult tre sammenliknet med å henge i en gren utenfor?
- Hvorfor kan det bli et problem for artene som lever i de hule eikene på Ekebakken dersom de store eikene på andre side av veien (ring 3) forsvinner?
Lærerveiledning
Under finner tanken med de ulike oppgavene og tips til hvordan oppgavene kanbesvares.
- Denne oppgaven er ment å repetere skiller mellom næringskjede og næringsnett, med utgangspunkt iartene i eikene på Ekebakk
- Denne næringskjeden kan være litt vanskelig å få grep på. Soppene (oksetungesopp og svovelkjuke) spiser den døde kjerneveden inne i levende trær. Er de da konsumenter som spiser levende organismer, eller nedbrytere som spiser døde organismer? I dette tilfellet er det rimelig å fokusere på om cellene som organismene spiser er levende eller døde. Svovelkjuke og oksetungesopp spiser de døde cellene og er derfor nedbrytere. Billene (og andre insekter) som spiser soppen, er det mer rimelig å kalle konsumenter, ettersom de spiser den levende soppen. En del av disse insektene spiser nok en del dødt organisk materiale også, men det er det nok best å utelate her for at helheten ikke skal bli for komplisert. Artene som spiser billene er helt klart konsumenter.Næringskjedenvil da se noe slik ut:Død ved (eika) -> Nedbryter (soppen) -> 1. konsument -> 2. konsumet-> 3. konsument .
- Dette er en nedbryterkjede, fordi den starter med at en nedbryterorganisme bryter ned dødt organiske materiale.
- Spørsmålet er ment å vise at mellom hvert ledd i en næringskjede forsvinner det energi til omgivelsene. Ofte bruker man en enkel tommelfingerregel der 90 % av energien går tapt mellom hvert ledd. Det vil si at når en bille spiser soppen, så vil billen bare inneholde 10 % av energien som soppen inneholdt. En fugl som spiser billen vil da bare få i seg 1 % av energien fra soppen. Slik fortsetter det oppover i næringskjeden. 90 % energitap er en grov forenkling; det kanbåde være mer energitap og mindre energitap mellom hvert ledd.
- Tre-hulromhar ofte et annet mikroklima enn friluft. Temperaturen er mer stabil, ogfuktigheten er høyere fordi treet holder på vann. Det er også lite vind ogmørkt inne i hulrommet. Ute svinger både temperatur og fuktighet mer, og vindenkan kjøle flaggermusene ned raskt. Dette er viktig fordi flaggermus bruker myeenergi på å holde kroppstemperaturen oppe. Et stabilt miljø gjør at de sparerenergi, særlig når de hviler eller går i dvale. Åsove i et hult tre gir god beskyttelse mot vær, lys og rovdyr, og passer godtsom dagleie og vinterroost. Samtidig kan hulrom være svært fuktige, noe som kanøke risikoen for sopp og parasitter. Det kan også være konkurranse om plassen,hulrom kan bli for varme i sterk sol, og gamle trær kan falle slik atflaggermusene mister levestedet sitt.
- Eikene på andre siden av veien for Ekebakken er stort sett yngre enn eikene på Ekebakken. Når disse eikene på Ekebakken faller sammen, vil en del av artene som lever i de hule eikene forsøke å flytte. Da er de avhengige av at det finnes hule eiker innen noen hundre meter unna. Dersom eikene i det foreslåtte utbyggingsområdet blir borte, er det langt til neste hule eik det er mulig å flytte inn i
Vedlegg
