Byøkosystemer
Økosystemene i byområder er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Bygninger, veier og parkeringsplasser vi har laget dominerer. Mellom disse byggverkene finnes det større og mindre lommer hvor det vokser trær og andre planter. Noen steder kan du også treffe på et vann eller kanskje en bekk. Hvis du er heldig kan du finne ulike plantearter og treffe på dyr som ekorn, rev, fugler og insekter.
Bymiljøet
Hvilke arter du finner i byen avhenger av miljøet byen kan tilby. På bygninger, veier og kunstgressmatter er det få arter som trives. Her er det ofte tørt, og plantene finner ikke jord å feste røttene sine i. Finnes det derimot både jord, sollys og vann det meste av året, vokser det gjerne opp planter. Når plantene begynnerå strekke bladene mot sola, dukker det ofte også opp dyr som spiser plantene og hverandre. Det dannes et lite økosystem. Jo likere solinnstrålingen, jorda og mengden vann og næringsstoffene i jorda er i naturområdene utenfor byen, jo flere ville arter kan trives i bynaturen.
Men selv om det kan finnes både jord, sollys og vann, så er også de grønne områdene i byen ofte sterkt påvirket av mennesker. Vi bestemmer for eksempel hvilke planter som skal få vokse i parker og hager. Ofte fjernes ville planter og erstattes med gressplen. Noen dyrearter kan trives på plenen, men for de fleste ville dyr er det lite mat å finne her sammenlignet med områder med ville planter. Forurensing fra trafikk, industri og boliger og mennesker som driver med fritidsaktiviteter påvirker ofte økosystemene i større eller mindre grad.
Små øyer i et hav av veier og bygninger
I natur som er lite påvirket av mennesker dekker et økosystem gjerne et stort område. Siden områdene er store, gir det plass til mange planter og mat til mange dyr. Dersom et dyr, som for eksempel et ekorn, ikke finner mat, kan det sprette fra tre til tre til det kommer til et annet område i skogen med mer frø og nøtter.
Økosystemene i byer er derimot små. I hver lille park eller hage er det bare mat og plass til noen få dyr og planter. All bebyggelsen i byene gjør også at økosystemene er som små øyer i et hav av veier og bygninger. Om du er et lite ekorn på leting etter en ny park med trær, er det en farlig ferd å forflytte seg over veier og langs bygninger for å forsøke å finne en ny park. Dette gjelder også andre dyr og planter. Det er vanskelig å bevege seg eller la frøene spres mellom de små grønne økosystemene i byene.
Biologisk mangfold i byen
Økosystemene vi finner i byer har færre ville arter enn økosystemer som er mindre påvirket av mennesker. Grunnene til dette er at økosystemene er små , at det er langt mellom dem, og at vi påvirker dem på ulike måter. I grønne områder i byer vil det samtidig ofte være mange fremmede plantearter som har spredt seg fra hager eller dyrearter som har fulgt med importerte planter. Disse kan gjerne være vakre, men de konkurrerer ofte med ville planter og er mindre viktige for ville dyrearter.
Bilde: Magne Flåten CC BY-SA 4.0,
Enkelte områder i byer kan likevel inneholde mange ville arter, og gjerne også sjeldne eller truede arter. En viktig grunn til dette er at byer ofte ligger på steder hvor naturen hadde et rikt dyre- og planteliv før bebyggelsen dukket opp. Mennesker trives ofte best og flytter til steder hvor andre arter også trives. Enkelte økosystemer i byområder kan derfor være spesielt viktige å ta vare på. Et eksempel på dette er områder med hule trær i hager og parkområder i byer. I hule trær bor det blant annet mange sjeldne biller. Flere av dem er sterkt truet.
Oppgaver
1.Hva er forskjellen på stedene hvor det vokser planter og de stedene hvor de ikke vokser planter i byen?
2. I bildene under ser du økosystemer i en by med ulik form og størrelse.
a Tenk deg at du er ett ekorn som skal flytte deg mellom økosystemene i byen. Hvilken by ville du helt bodd i , og hvilken ville du helt ikke bodd i om du var et ekorn? Begrunn svaret.
b Tenk deg videre at du er plante som skal spre frøene dine med vinden. I hvilken by tror du det er lettes å spre førene til et annet økosystem i byen? Hva om plantens frø spres med dyr?
3. Hvorfor er det færre ville arter, men flere fremmede arter i byområder sammenliknet med naturområder utenfor byen?
4. Selv om det ofte er færre ville arter i grønne byområder, så kan det bo mange ville, sjeldne og av og til truede arter i økosystemer i byer. Hvorfor er det slik? Kan du gi noen eksempler på slike?
Lærerveiledning
Relevante kompetansemål:
- utforske sammenhenger mellom abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem og diskutere hvordan energi og materie omdannes i kretsløp
- gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfol
Mål for undevisningsressrus: Bli kjent med økosystemer og biologisk mangfold i byen og hvordan biotiske og særlig abiotiske forhold i byen påvirker dem.
Forkunnskaper: Teksten forutsetter at elevene kjenner begrepene økosystem og biologisk mangfold. I tillegg nevnes (plate) næringsstoffer i jorda. Begreper som abiotisk og abiotisk brukes ikke, men disse begrepene bør du med fordel trekke inn i undervingen.
Tid: 20-30 min
Undervisning: Elevene leser teksten, enten alene, høyt sammen med en annen elev. Alternativt kan dere lese teksten sammen i klassen. Elevene gjør oppgavene. Oppgavene gjennomgås i fellesskap. Eleven kan gjerne også diskutere oppgavene to og to, før de gjennomgås i fellesskap.
Løsningsforslag til oppgaver:
Hva er forskjellen på stedene hvor det vokser planter og de stedene hvor de ikke vokser planter i byen?
Løsningsforslag: Steder i byen hvor det finnes jord, sollys og vann det meste av året vokser det gjerne opp planter. På bygninger, veier og andre overflater uten jord eller sollys og vann er det lite som lever, og her finner vi heller ikke planter.
I bildene under ser du økosystemer i en by med ulik form og størrelse.
a. Tenk deg at du er et ekorn som skal flytte deg mellom økosystemene i byen. Hvilken by ville du helst bodd i, og hvilken ville du helst ikke bodd i om du var et ekorn? Begrunn svaret.
Løsningsforslag: Her er det ikke et absolutt fasit på hva som er riktig. Generelt er det slik at jo nærmere økosystemene som ekorn kan bo i ligger hverandre, jo lettere er det for ekornet å bevege seg fra det ene området til det andre. De store områdene (B & C) ligger nærmere hverandre og burde derfor være lettere å bevege seg mellom. I alternativ B og D er det også lagt inn korridorer med grønn vegetasjon som ekornet kan følge. Disse korridorene gjør det lettere å bevege seg fra det ene til det andre økosystemet.
b. Tenk deg videre at du er en plante som skal spre frøene dine med vinden. I hvilken by tror du det er lettest å spre frøene til et annet økosystem i byen? Hva om plantens frø spres med dyr?
Løsningsforslag: Sjansen for at frøene spres til et annet økosystem vil være størst når økosystemene ligger nær der planten står, og er store. Dette er rett og slett fordi det er større sjanse for at frøene treffer området, litt på samme måte som det er lettere å treffe en blink som er stor og nær deg enn en liten blink som er langt unna deg. Dersom plantens frø spres med dyr, vil det også være en fordel om det er korridorer mellom områdene, ettersom korridorene øker sjansen for at dyrene forflytter seg mellom økosystemene.
3. Hvorfor er det færre ville arter, men flere fremmede arter i byområder sammenliknet med naturområder utenfor byen?
Løsningsforslag: Byområder har færre leveområder for ville arter en naturområdene utenfor byen. Samtidig planter vi fremmede plantearter i hager og fremmede dyr følger med plantene vi importerer.
4. Selv om det ofte er færre ville arter i grønne byområder, så kan det bo mange ville, sjeldne og av og til truede arter i økosystemer i byer. Hvorfor er det slik? Kan du gi noen eksempler på slike?
Løsningsforslag: Byer ligger gjenre på steder hvor naturen hadde et rikt dyre- og planteliv før bebyggelsen dukket opp. De truede artene er de få gjenlevende artene i restene av de tidligere naturområdet. Et eksempel på slike naturmiljøer er hule trær, hvor det blant annet bor truede billearter.
Vedlegg
