Lærerside

Hoppekreps

Copepoda

info

Beskrivelse

Hoppekreps er små krepsdyr som finnes både i saltvann og ferskvann. De er utrolig viktige i naturen og finnes i enorme mengder. De fleste er mindre enn 1 mm lange, men noen kan bli opptil 5 mm. Kroppen er delt i flere deler, og hodet har to antennepar. Det største antenneparet brukes til å svømme, og det enkle øyet, kalt naupliusøyet, hjelper dem å orientere seg.

‍

Spise og bli spist...

Hoppekreps lever av mikroskopiske dyr og alger som de filtrerer fra vannet. De er en avgjørende del av næringskjedene i vannmiljøer. Mange fisk, som sild og torsk, er helt avhengige av dem som mat. Hvaler kan også spise dem i store mengder. I ferskvann er hoppekreps av slekten Cyclops viktig næring for fisk som abbor og ørret.

‍

Levested og adferd

Hoppekreps finnes i alle typer vann, fra hav til elver, innsjøer og myrer. De kan sveve fritt i vannet som plankton eller holde seg nær bunnen eller vegetasjon. De er veldig tilpasningsdyktige og tåler både surt vann og ulike nivåer av forurensning. Noen arter finnes til og med i fuktig jord.

‍

Betydning for andre arter

Hoppekreps er helt avgjørende for økosystemene i vann. Ved å spise små alger bidrar de til å kontrollere algeveksten, samtidig som de selv er mat for mange dyr. De er en viktig del av energistrømmen i næringskjeden og hjelper til med å omsette næringsstoffer i økosystemene.

‍

Utbredelse

Hoppekreps er utbredt over hele verden, fra iskalde polhav til varme tropiske vann. I Norge finnes det rundt 600 arter, både i saltvann og ferskvann.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Ingen hoppekrepsarter i Norge regnes som truet. To arter har lav risiko for å være skadelige som fremmede arter, og noen nye fremmede arter kan ventes å dukke opp om ikke altfor lenge.

‍

Nytte for menneske

For forskere er hoppekreps en verdifull ressurs. De brukes til å undersøke vannkvalitet og miljøforurensning og er viktige i oppdrettsnæringen som fôr til småfisk. De bidrar også til studier innen økologi og evolusjon og gir oss verdifull innsikt i hvordan økosystemer fungerer.

Kilder

Sømme, Lauritz S.: hoppekreps i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 05.juni 2024 fra https://snl.no/hoppekreps.

Artsdatabanken: Copepoda, hentet 05.juni 2024 fra https://artsdatabanken.no/Pages/213887/Copepoda.

‍

‍

Hovedbilde:

Art: torskegjelleorm, Lernaeocera branchialis

Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Første bilde:

Art: Caligus curtus

Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Andre bilde:

Art: torskegjelleorm, Lernaeocera branchialis

Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Tredje bilde:

Art: lakselus, Lepeophtheirus salmonis

Foto: Jon Arne Wilhelmsen, Son

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Fjerde bilde:

Art: lakselus, Lepeophtheirus salmonis

Foto: Jan Ole Olsen,Tromsø

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Femte bilde:

Art: raudåte, Calanus finmarchicus

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Skjette bilde:

Art: raudåte, Calanus finmarchicus

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Syvende bilde:

Art: Cyclops

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Åttende bilde:

Art: Cyclops

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Niende bilde:

Art: fintagghalehops, Eucyclops speratus

Foto: Anders Gunnar Helle, Borgenhaugen

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Skrevet med hjelp fra ChatGPT

info

No items found.

Ordner

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form.

No items found.

Beskrivelse

Hoppekreps er små krepsdyr som finnes både i saltvann og ferskvann. De er utrolig viktige i naturen og finnes i enorme mengder. De fleste er mindre enn 1 mm lange, men noen kan bli opptil 5 mm. Kroppen er delt i flere deler, og hodet har to antennepar. Det største antenneparet brukes til å svømme, og det enkle øyet, kalt naupliusøyet, hjelper dem å orientere seg.

‍

Spise og bli spist...

Hoppekreps lever av mikroskopiske dyr og alger som de filtrerer fra vannet. De er en avgjørende del av næringskjedene i vannmiljøer. Mange fisk, som sild og torsk, er helt avhengige av dem som mat. Hvaler kan også spise dem i store mengder. I ferskvann er hoppekreps av slekten Cyclops viktig næring for fisk som abbor og ørret.

‍

Levested og adferd

Hoppekreps finnes i alle typer vann, fra hav til elver, innsjøer og myrer. De kan sveve fritt i vannet som plankton eller holde seg nær bunnen eller vegetasjon. De er veldig tilpasningsdyktige og tåler både surt vann og ulike nivåer av forurensning. Noen arter finnes til og med i fuktig jord.

‍

Betydning for andre arter

Hoppekreps er helt avgjørende for økosystemene i vann. Ved å spise små alger bidrar de til å kontrollere algeveksten, samtidig som de selv er mat for mange dyr. De er en viktig del av energistrømmen i næringskjeden og hjelper til med å omsette næringsstoffer i økosystemene.

‍

Utbredelse

Hoppekreps er utbredt over hele verden, fra iskalde polhav til varme tropiske vann. I Norge finnes det rundt 600 arter, både i saltvann og ferskvann.

‍

Status Rødliste/Fremmedartliste

Ingen hoppekrepsarter i Norge regnes som truet. To arter har lav risiko for å være skadelige som fremmede arter, og noen nye fremmede arter kan ventes å dukke opp om ikke altfor lenge.

‍

Nytte for menneske

For forskere er hoppekreps en verdifull ressurs. De brukes til å undersøke vannkvalitet og miljøforurensning og er viktige i oppdrettsnæringen som fôr til småfisk. De bidrar også til studier innen økologi og evolusjon og gir oss verdifull innsikt i hvordan økosystemer fungerer.

Kilder

Sømme, Lauritz S.: hoppekreps i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 05.juni 2024 fra https://snl.no/hoppekreps.

Artsdatabanken: Copepoda, hentet 05.juni 2024 fra https://artsdatabanken.no/Pages/213887/Copepoda.

‍

‍

Hovedbilde:

Art: torskegjelleorm, Lernaeocera branchialis

Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Første bilde:

Art: Caligus curtus

Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Andre bilde:

Art: torskegjelleorm, Lernaeocera branchialis

Foto: Ole Christian Hagestad, Ramfjordbotn

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Tredje bilde:

Art: lakselus, Lepeophtheirus salmonis

Foto: Jon Arne Wilhelmsen, Son

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Fjerde bilde:

Art: lakselus, Lepeophtheirus salmonis

Foto: Jan Ole Olsen,Tromsø

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Femte bilde:

Art: raudåte, Calanus finmarchicus

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Skjette bilde:

Art: raudåte, Calanus finmarchicus

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Syvende bilde:

Art: Cyclops

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Åttende bilde:

Art: Cyclops

Foto: Johan Sirnes, Leknes

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

‍

Niende bilde:

Art: fintagghalehops, Eucyclops speratus

Foto: Anders Gunnar Helle, Borgenhaugen

Lisens: Creative Commons 4.0 (CC) BY

Skrevet med hjelp fra ChatGPT

info

No items found.

Ordner

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form.

No items found.